Intime familiemotiver fra Skagen
Christian Krohg (1852-1925) var en sentral skikkelse innen norsk naturalistisk malerkunst, og en del av kunstnerkolonien i Skagen, Danmark. Krohg besøkte Skagen første gang i 1879 sammen med Frits Thaulow. Her ble han tiltrukket av det enkle livet til de lokale fiskerne og begynte å male scener fra deres hverdag. Hans tilknytning til kunstnerkolonien vi kjenner som Skagenmalerne påvirket stilen hans betydelig, noe som reflekteres i verkene han også produserte etter at han returnerte til Norge. Krohg vendte tilbake til Skagen i sommermånedene 1882-84 og 1888.
Empati og intimitet
Hans skildringer av familien Gaihede sitt daglige liv, viser en intim fremstilling av hverdagslivet til fiskerfamilien i Skagen. Disse verkene er av stor betydning i norsk kunsthistorie, da de representerer en overgang fra romantikk til naturalisme. Denne typen intime familiemotiver var uvanlige på denne tiden og bidro til å humanisere og gi verdi til hverdagslivet til vanlige mennesker. Disse verkene er viktige i norsk kunsthistorie fordi de markerer et skifte mot en mer realistisk og empatisk fremstilling av samfunnets marginaliserte grupper. Krohgs søkelys på fiskernes liv i Skagen gir oss et verdifullt historisk innblikk i en tid og et samfunn i endring, og hans intime portretter av Gaihede-familien står som tidløse skildringer av menneskelig erfaring.
Bestefar vugger (Niels Gaihede og lille Sofus) 1883
Det er ikke bare situasjonen som føles nær og ekte med bestefaren som vugger sitt barnebarn. Krohg har også gitt motivet et tilfeldig utsnitt, som forsterker den dokumentariske effekten vi kjenner fra fotografi og i vår egen erfaring med omgivelsene. Øyeblikket er ikke iscenesatt, men heller tilfeldig. Det er også noe rørende med omtanken som ligger i bestefarens omsorg for lille Sofus i vuggen, og hvordan han bidrar i omsorgen for barnet. Motivet skiller seg ut fra Krohgs samtid, med poserende familier hvor kvinnen i stor grad avbildes om omsorgspersonen for familiens barn. Kanskje ønsker Krohg å formidle en progressiv holdning til familiestrukturer og kjønnsroller?
Maleriet er utført i hurtige penselstrøk, med en fargepallett av jordfarger som bryter mot barnets røde vugge. Bestefars værbitte hender og ansikt står i kontrast til barnets lyse og delikate hud, og vitner om livets spede begynnelse og hva som venter.
Maren Sofie (Marie) Gaihede 1888
Maleriene av familien er typiske eksempler på 1880-årenes naturalisme i kunsten: Motivet er ærlig gjengitt uten forskjønnende grep og uten malerens subjektive tolkning. Ved å komme så tett på familien, fikk Krohg mulighet til å jobbe med familiemedlemmene som modeller for motiver fra deres hverdagsliv. Bildene er ikke poserende lesende menn og kvinner, men heller hverdagens kontinuerlige arbeid og hvile som festes til lerretet. Ved å komme så tett på sine modeller, oppnådde Krohg å skape motiver som overbeviser oss som betraktere, gjennom en ekthet og ærlighet i fremstillingen. Gaihede familien var en vanlig fiskerfamilie fra Skagen, sikkert ganske lik de andre som bodde langs denne langstrakte kysten. Men gjennom Krogs portretter kommer vi nærme inn på familiemedlemmene over flere generasjoner. Allerede i 1882 tar han i bruk hele familien som modeller, og vi blir kjent med besteforeldrene Ane og Niels, deres sønn Rasmus og hans kone Tine med deres første datter Maren Sofie. I årene som kommer vil Krohg også male flere familiemedlemmer etter hvert som barneflokken øker.
Blant familiemedlemmene som males, er Maren Sofie subjekt for Krohgs første maleri av familiens sovende barn i 1882. Maren Sofie blir i de kommende årene en yndet modell for både Krohg og hans kunstnerkollegaer Michael Ancher og Peder Krøyer som også har tilholdssted i Skagen. Det er noe varmt og hjertelig å følge den unge piken fra vuggen som en sovende bylt frem til dette portrettet Krohg maler i 1888. Portrettet av den da syv år gamle piken er en del av en portrettserie som Krohg maler av den lille kjernefamilien.
I denne serien er alle portretter utført i profil, med kvinnene sett fra venstre side og mennene fra høyre side. Krohgs idé var å montere portrettene på en horisontal linje som en frise. Foreldrene Rasmus og Tine ser dermed mot hverandre, med barnas portretter på en påfølgende linje bak hver forelder. Portrettfrisen ble vist på en mønstring i Abels kunsthandel. I portrettet av Maren Sofie, ser vi Krohgs karakteristikk av en svært tillitsfull og rolig pike. Det lysebrune håret er sirlig flettet i en lang flette og halsen er svøpt inn av et sort sjal med striper i rødt og hvit. Krohg utførte to versjoner av portrettet, hvor dette er en større variant der overkroppen hennes er en større del av komposisjonen.
