23. februar 1963 åpnet Galleri Haaken den første utstillingen med malerier av Gunnar S., 25 i alt, utført mellom 1960 og 1963. Utstillingen viste at Gundersens maleri nå var blitt rent konkret.

Peter Anker oppsummerte i sin kritikk i Arbeiderbladet kunstnerens utvikling intill da: "Gunnar Gundersen har tatt lang tid på å modne, han har gått gjennom forskjellige stadier fra en mer intuitiv begeistring for den geometriske form, via en mer romantisk periode i midten av 50-årene og tilbake til den geometrien som han nå gjennomfører mer konsekvent og gjennomreflektert enn noensinne."

Kunsthistorikeren Magne Malmanger slo fast at på grunnlag av denne utstillingen kunne man anse Gundersen som den betydeligste av landets nonfigurative malere.

Jan Kokkin "Gunnar S. Gundersen", s. 163-167

Ole Henrik Moe skriver om utstillingen hos Galleri Haaken i Aftenposten (9/3-63): "Av hans senere ting har jeg særlig festet meg ved nr. 17 (Komposisjon 1962) og 20 med sine blå runde former innfattet i andre farvekomplekser av omtrent samme form, slik at det virker som forskyvninger av de samme former i forskjellige plan. Dette gir dem rytmisk impuls som får hele billedflaten til å leve."