Nettauksjon 6. juni – 16. juni 2025
Diriks, Edvard(1855-1930)
Skrivergården i Drøbak 1882*

Olje på mahogniplate
37x57
Signert og datert nede t.v.: Diriks. 82.

Vurdering
NOK 15 000–20 000

Tilslag NOK 27 000
BudgiverTidspunktBeløp
6075807.06.2025 06:01:13NOK 12 000
da3a114.06.2025 22:13:09NOK 12 500
6075807.06.2025 06:01:13NOK 13 000
da3a114.06.2025 22:13:21NOK 15 000
6075807.06.2025 06:01:13NOK 15 500
bae7e15.06.2025 14:12:41NOK 16 000
565c915.06.2025 15:20:23NOK 16 500
565c915.06.2025 15:20:23NOK 20 000
da3a116.06.2025 17:25:34NOK 21 000
bae7e16.06.2025 17:40:11NOK 22 000
da3a116.06.2025 17:25:34NOK 23 000
bae7e16.06.2025 17:40:38NOK 24 000
da3a116.06.2025 17:25:34NOK 25 000
bae7e16.06.2025 17:41:11NOK 26 000
da3a116.06.2025 17:41:35NOK 27 000

LITTERATUR: Leif Østby: ”Fra Adolph Tidemand til Nikolai Astrup”, Norges billedkunst, Oslo 1951, bind 1, versjon av Skrivergården i Drøbak fra 1880 avbildet s. 258.
Leif Østby: ”Diriks, Karl Edvard”, Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 487-490.

Edvard Diriks utdannet seg først som arkitekt og viser ofte i sine malerier en sans for bygningstekniske detaljer. Han debuterte som maler i 1879.

Ved siden av Thaulow er Diriks i 1880-årene vår mest solide hovedstadsskildrer, men han malte også utenfor byen. Drøbak oppdaget han alt omkring 1880 og malte der et av sine beste arbeider, ”Skrivergården i Drøbak” (1882). Østby 1982, s. 488.

Østby refererer antagelig til det maleriet vi har med fra 1882, men Diriks malte også en annen versjon av dette motivet i 1880, avbildet i Norges Billedkunst, likeledes omtalt av Leif Østby:

Også i et bilde som ”Skrivergården i Drøbak” (1880) minner i selve avskjæringen av motivet mye om Thaulows ”Herresete” fra 1882, (se vår katalog Grev Wedels Moderne og Klassiske auksjon høsten 2006, da vi solgte dette maleriet av Frits Thaulow: Gammelt herresete på Grünerløkken 1882, kat.nr. 20) men i den småprikkete, korthogne behandling særlig av lauvverk og forgrunn finner vi allerede her en antydning til den djerve og temperamentsfulle penselføring som senere skulle bli så karakteristisk for Diriks. Østby 1951, s. 259.