Til motivet Garnbinderen anvendte Krohg det aldrende ekteparet Ane og Niels Gaihede som modeller. Niels sitter på en skjev stol i forgrunnen iført pelslue, vest over skjorten, lappede skinnbukser og svære tresko. Med venstre hånd holder han garnet, som er festet til en pinne på bordet, i den høyre har han en kniv og et bindetre til å angi maskestørrelsen, mens garnnålen holdes fast med munnen. I bakgrunnen sitter Ane iført kyse og skjerf og nøster garn fra en garnvinde som er plassert på et stativ på gulvet. Ekteparet utmerker seg ikke ved sin skjønnhet, og maleren har understreket det kantede og grove ved deres fremtoninger. "Det ser ud som de lige har mistet Halerne," skrev Karl Madsen i sin omtale av Krohgs bilde.

Motivet ble utført i to jevnstore tidlige versjoner. Den første udatert; den andre, som er feildatert 1876, er i Nasjonalgalleriet. Merkelig nok kjennes det ingen malte forstudier av dette motivet. En pennetegning i Hamburg Kunsthalle er betegnet "Christiania 1879". Den udaterte versjonen er etter all sansynlighet den første komposisjonen Krohg fullførte på Skagen. Typisk er et lite, humoristisk litterært poeng: et naivt skuteskilderi plassert ved siden av Leonardos Nattverden.

Mens Krohgs Skagen-bilder oftest er relativt enkle og storformede i sin oppbygning, gjerne med figurer sett mot en mer eller mindre udifferensiert bakgrunn, har han her med inntrengende detaljrealisme og interesse for det etnologiske gitt en nøyaktig redegjørelse for modellenes fattigslige klesdrakt og for de mange gjenstander i rommet.

...

I sin første versjon har Niels knebukser og sorte strømper, i den andre er buksene så lange at de delvis dekker treskoene. De er derfor mindre fremtredende. Fordi det store skutebildet er fjernet, fremstår mannens hode fritt mot veggen. Anes lyst rødbrune, terningsmønstrede skjørt er byttet ut mot et mørkere gråblått. Bildets plastiske ro og tyngde, fargenes stofflighet, den dempede relativt dypstemte koloritten dominert av valører i grått og brunt minner mer om Max Liebermanns hollandske los- og fiskerbilder enn om Gussow. Også hollandsk 1600-talls maleri kan ha gitt Krohg impulser.

Oscar Thue "Christian Krohg", s. 45-48