"Og det er løftet om lykke som opptar meg i forbindelse med Erling Engers landskapsmalerier. Et element av landskap finnes også i hans figurbilder. Vi ser det i de populære bildene fra gårdstunene og de folkekjære karakterskildringene av mennesker og dyr. Men landskapet blir her ofte en bakgrunn, en koloristisk frodig og ledig malt kulisse som finnes bak gårdsgutten, hesten, maleren og hans modell, vekstringen som vinger lua og Esther som viser sin nye kåpe. Landskapselementet i slike bilder er mer maleri enn natur. Det stiller seg ganske annerledes i den store gruppen med landskapsbilder som Erling Enger utførte i olje og akvarell de siste 40 år av sitt lange kunstnerliv.

I slike bilder blir landskapene i naturen og maleriet nesten det samme. Så like er de at vi bruker de samme ordene om dem: vi kaller dem Enger-landskaper. Man kan spørre om det en nødvendig med maleri og kunst når man har naturen, og maleri og natur som her nesten handler om det samme. Men stilt overfor Erling Engers landskapsbilder blir svaret for meg et ubetinget ja. Selvfølgelig er det nødvendig med landskapsmaleri. Det er kunsten som gir løfte om lykke. Det er landskapsmaleriet som gjør det lettere å se landskapet i naturen. Å maler eller se et landskapsbilde blir hos Enger en måte å forholde seg til noe på, til en måte å leve med noe på. Deltagelse i landskapet blir gjennom Engers bilder både en forutsetning og ny mulighet for å se."

Åsmund Thorkildsen "Tanker foran et landskap", fra "Erling Enger 1899-1990" Kunstnernes Hus Oslo 15. juni-11. august 1991, s. 20-21.