Festkledd sittende kvinne 1913
Gjennom hele sin karriere utforsket Borghild Røed Lærum (1877-1959) ulike kunstneriske uttrykk. Hun eksperimenterte tidlig med modernistiske og kubistiske virkemidler, før hun senere også arbeidet innenfor et mer naturalistisk formspråk. Utforskningen av kubismen allerede før første verdenskrig, plasserer henne blant de tidligste kunstnerne som tok opp impulser fra den framvoksende avantgarden i Paris på begynnelsen av 1900-tallet.
Allerede som ung viste Røed Lærum stor interesse for tegning og maleri, og hun malte små landskapsstudier inspirert av omgivelsene rundt seg. Naturmotivene fra oppveksten skulle senere få en sentral plass i hennes kunstneriske produksjon. I 1896 fikk hun anledning til å reise til England. Oppholdet styrket hennes interesse for kunst, og møtet med det engelske landskapet ga ny inspirasjon. Senere ble Frankrike det viktigste stedet for hennes videre kunstneriske utvikling.
Harriet Backers undervisning
Røed Lærum fikk sin kunstutdannelse ved Harriet Backers malerskole i Kristiania. Undervisningen ved Backers skole la stor vekt på arbeid etter levende modell. Røed Lærum fordypet seg i studiet av menneskekroppen og tok også anatomikurs ved universitetet, trolig for å styrke sine kunstneriske ferdigheter. Backers pedagogiske metode bygget på grundig veiledning og kontinuerlig korrigering av elevenes arbeid, der læringsprosessen ble ansett som viktigere enn det ferdige resultatet. Da Røed Lærum avsluttet studiene ved skolen, fikk hun svært rosende omtale av sin lærer, som fremhevet både hennes talent, formsans og forståelse av farger.
I 1901 debuterte Røed Lærum på Høstutstillingen med maleriet Skovstudie. Verket var preget av et naturalistisk uttrykk og viste en kunstner som fortsatt arbeidet innenfor tradisjonelle rammer. I samme periode reiste hun til Paris for å videreutvikle seg som kunstner. Dette var et modig valg i en tid da profesjonell kunstnerisk virksomhet i liten grad ble sett på som en karrierevei for kvinner.
Tradisjoner og modernisme
Etter hvert utviklet Røed Lærum sine motiver mot et mer forenklet og modernistisk uttrykk. Figurene ble ofte plassert mot abstraherte bakgrunner, og komposisjonene peker fram mot kunstnerens senere interesse for kubisme. Da Røed Lærum flyttet til Paris i 1912, kom hun i direkte kontakt med det internasjonale avantgardemiljøet. Hun studerte ved Marie Vassilieffs akademi i Montparnasse, et sentralt møtested for samtidens modernistiske kunstnere. Miljøet rundt Vassilieff hadde nære forbindelser til kunstnere som Pablo Picasso, Georges Braque og Henri Matisse.
Maleriene Røed Lærum utførte mellom 1912 og 1914 viser spor av denne påvirkningen. Komposisjonene ble enklere, billedflatene mer geometriske, og motivene behandlet med et tydelig modernistisk blikk.
Modernismen i Røed Larsens Festkledd sittende kvinne 1913 kommer best til syne i de kubistiske formene i komposisjonen.
Røed Lærums arbeider viser en sikker og selvstendig tilnærming til modernismens formspråk. Selv om mye litteratur i dag behandler modernismen som et skarpt brudd med fortidens verdenssyn og tradisjoner, vil vi se at mange kunstnere tolket responsen på moderniteten annerledes. Et omveltet verdensbilde åpnet nemlig også opp for en nytolkning av tradisjoner. Særlig kan vi se spor av dette i Festkledd sittende kvinne 1913, hvor Røed Lærum benytter seg av tradisjonen for portrettkunst, som strekker seg helt tilbake til renessansen. Kvinnen i motivet er malt i to-tredjedels profil, et virkemiddel med røtter i kunsthistorien. Den portretterte moduleres i stor grad av kroppens vridning mot betrakteren, og fremstår i maleriet med en plastisitet som ligger nær vår naturoppfatning.
Den festlige klesdrakten til kvinnen fremstår svært stofflig, og man kan nesten fornemme tekstiler som er kreppet, brettet og skråkuttet.
Modernismen i Røed Larsens Festkledd sittende kvinne 1913 kommer best til syne i de kubistiske formene i komposisjonen. Gjentagende geometriske former som sfærer, romber og trakter i ulike farger, gir komposisjonen en følelse av bevegelse. Den festlige klesdrakten til kvinnen fremstår svært stofflig, og man kan nesten fornemme tekstiler som er kreppet, brettet og skråkuttet. Det er også selve drakten og hodepynten som i stor grad bærer maleriets tittel. Portrettet formidler en ung og frigjort kvinne som er festpyntet i motens siste skrik. Samtidig formidler maleriet brytningen mellom tradisjon og modernisme som preget de første tiårene av det nye århundret.
Da Røed Larsen vendte tilbake til Paris i 1919, ble den kubistiske innflytelsen i kunsten hennes tydeligere. I Paris studerte hun ved André Lhotes malerskole, hvor undervisningen kombinerte kubismens formforenkling med klassiske prinsipper for komposisjon og fargebruk. Tegning sto sentralt i opplæringen, og studentene arbeidet med nøye oppbygde komposisjoner preget av balanse og struktur, uten nødvendigvis å være symmetriske. Et karakteristisk trekk ved Lhotes metode var den tette forbindelsen mellom figur og omgivelser, der overgangen mellom bakgrunn og motiv ofte flyter sammen og skaper en harmonisk helhet. Men som den pionéren Røed Larsen var, ser ut til at hun allerede eksperimenterte med slike virkemidler i Festkledd sittende kvinne 1913.
