Hanen

Else Hagen (1914-2010) henter ofte stoff fra hverdagslivet inn i sine bilder: mennesker i samvær, barn i lek, unge kvinner, familier og interiører. Likevel er det ikke først og fremst fortellingene eller personene som gjør bildene så fengslende. Det som holder blikket fast, ligger i selve maleriet. Hagen arbeider med farger, former og flater på en måte som gjør at øyet stadig er i bevegelse. Blikket vandrer gjennom bildet, fra figur til bakgrunn, fra lys til skygge, fra ett fargefelt til et annet. Ingenting står helt stille. Komposisjonen skaper en rytme som leder betrakteren videre, slik at nye sammenhenger og detaljer trer frem.

I mange av Hagens verk oppstår det et spenningsforhold mellom figur og rom. Figurene er ikke isolerte motiver, men inngår i et større samspill av linjer, former og farger. Bakgrunner, møbler, vinduer og arkitektoniske elementer får en aktiv rolle i komposisjonen. De bidrar til å skape et billedrom som både virker gjenkjennelig og samtidig litt uavklart. Denne måten å bygge opp et maleri på gjør at bildene kan oppleves som mer enn skildringer av en bestemt situasjon. De inviterer betrakteren til å utforske hvordan maleriet er satt sammen. Hagens kunst handler derfor ikke bare om hva vi ser, men om hvordan vi ser. Gjennom fargenes møte med hverandre, gjennom rytmen i komposisjonen og gjennom blikkets vandring over lerretet, åpner hun for en aktiv og sanselig erfaring av maleriet.