Konkylie

Gjennom hele sitt virke undersøkte Per Kleiva (1933–2017) forholdet mellom politikk, natur og menneskelige erfaringer. Enten han arbeidet med grafikk, skulptur eller objekter, skapte han bilder som forente det vakre og det urovekkende, det håpefulle og det kritiske.

Da Kleiva debuterte i 1964, fortalte han at improvisert jazz var en viktig inspirasjonskilde i arbeidet. Den spontane energien og de uventede rytmene preget også kunsten hans, som gjerne utfordret etablerte forestillinger og søkte nye uttrykk. Amerikansk popkunst ble en annen viktig impuls. I tidlige verk som Softly as in a Morning Sunrise (1965), oppkalt etter en kjent jazzstandard, kombinerte han industrielle materialer, sterke kontraster og overraskende former i et visuelt språk som virket både lekent og fremmedgjørende.

Kleiva eksperimenterte stadig med materialer og teknikker. Han tok i bruk alt fra pleksiglass og treverk til kasserte industriprodukter. Det var likevel gjennom silketrykket han fant sitt mest karakteristiske uttrykk. Teknikken gjorde det mulig å spre kunsten til et bredere publikum. På 1970-tallet ble samfunnsengasjementet stadig tydeligere i kunsten hans. Fotografier hentet fra aviser og medier ble kombinert med klare farger og grafiske former, slik at dagsaktuelle hendelser fikk en ny og slagkraftig visuell form.

Kleiva lot seg aldri begrense av én stil eller sjanger, og gjennom hele kunstnerskapet kombinerte han politisk brodd med poetisk følsomhet og visuell oppfinnsomhet.

Som medlem av den venstreorienterte kunstnergruppen GRAS skapte Kleiva sitt mest kjente verk, Amerikanske sommerfugler (1971). Med en slående kombinasjon av vakre sommerfugler og militære helikoptre er verket blitt stående som et ikon på den norske motstanden mot Vietnamkrigen. Bildet viser hvordan Kleiva ofte lot motstridende elementer møtes: skjønnhet og vold, natur og teknologi, liv og ødeleggelse.

Engasjementet for undertrykte grupper kom også til uttrykk i flere sentrale verk fra 1980-tallet. Under Altakonflikten skapte Kleiva Samisk bustad (1980), en kraftfull støtteerklæring til samenes kamp for rettigheter og selvbestemmelse. Verket inngikk i en serie monumentale skulpturer som symboler på makt og kontroll.

Kleiva lot seg aldri begrense av én stil eller sjanger, og gjennom hele kunstnerskapet kombinerte han politisk brodd med poetisk følsomhet og visuell oppfinnsomhet. Motivene hans er preget av møter mellom tilsynelatende motsetninger som skapte et visuelt spenningsfelt: natur og teknologi, håp og fortvilelse, skjønnhet og konflikt.