En samling akvareller av Per Krohg på nettauksjon

Per Krohg hos Grev Wedels Plass Auksjoner

Av Wenche Lie Giæver, forfatter av “Lucy og Per Krohg. Kunsten – Kjærligheten – Dramaet”

La oss gå inn i en ukjent side av Per Krohg kunst.
De 16 akvarellene er litt til i den private delen av kunstnerens liv. Det er begynnelsen på en ABC ment for den lille sønnen Guy. Han ville at gutten skulle lære seg norsk.
Guy Krohg ble senere scenograf – og kunstner som sin far Per og bestefar Christian Krohg. Det til ham disse akvarellene er laget.

Akvarellene er antagelig malt i 1923, og lille Guy er seks år. Familien bor i en stor atelierleilighet i kunstnerstrøket Montparnasse i Paris. De er blitt til i den perioden Per Krohg arbeidet med de store freskodekorasjonene på Sjømannskolen på Ekeberg i Oslo. Det betød at han var borte fra familien i opptil et halvt år av gangen over tre år. Fresko måtte den gang males i den tørre årstiden, altså i sommermånedene.

Blant akvarellene er også en scene fra atelieret hans i Paris. Dette var også familiens oppholdsrom. Leiligheten vendte ut mot Luxembourgparken. Her var det syv meter under taket, og Per Krohg har satt opp et klatretau for sønnen og vennene hans. Per Krohg lot seg aldri distrahere av barn som lekte rundt ham når han arbeidet.
Dette var et stort rom. Utenfor billedkanten til høyre må dere tenke at Per Krohg står ved sitt staffeli, og på venstre side ser vi Lucy ved spisebordet, opptatt med et av sine tekstilarbeider. Slik ser det ut på malerier og fotos fra atelieret.

Et rørende bilde er når han viser bokstaven A for franske Arrivée – på norsk Ankomst. Bildet viser den nyfødte sønnen Guy som blir løftet høyt i været av en stolt far. Pers foreldre Oda og Christian Krohg i forgrunnen ønsker begeistret barnebarnet velkommen til verden. Guy ble født i Oda og Christians hus i Halvdan Svartes gate, nedenfor Frognerparken.

Bokstavene og bildene viser ellers scener fra sønnens hverdagsliv, morgentur med mor Lucy og barnepiken. Tur i dyrehagen med mor og en kompis. Eventyrstund. Dukketeater i Luxemburgparken.

Det er et stort sprang fra disse akvarellene – til de monumentale freskodekorasjonene Per Krohg har laget. Arbeider som har satt sitt preg på hovedstaden. Som de på Oslo Rådhus, Grand Café, Nasjonalbiblioteket, Folketeatret, Sjømannsskolen, og Sommerro hotell, det tidligere Oslo Lysverker, hvor han i 1931 forteller om hvordan elektrisiteten forandret livene våre.
Det som kjennetegner både de store monumentale verkene, og disse private akvarellene, er at de de er befolket med mennesker, og de forteller historier. Det er scener vi kan kjenne oss igjen i, som vekker minner. Bilder vi kan dikte videre på.

Per Krohg bodde og arbeidet halve livet i Paris. Han og ektefellen Lucy, som var kjent aktmodell, var en del av det internasjonale kunstnermiljøet på Montparnasse rundt 1910 – 1930. En tidsepoke som senere er blitt kalt «De gylne årene». Kunstnere fra hele verden strømmet hit til nettopp dette strøket, til et miljø som sydet av kunstnerisk skaperkraft.
Her delte de kafebord med venner som Picasso, Braque, Modigliani, Kisling, Miro og Pascin. Av nordmenn finner vi Henrik Sørensen, Jean Heiberg, Axel Revold og Charlotte Wankel.

På et tidspunkt ga Per Krohg opp prosjektet om å lage et helt alfabet, men det ble ytterligere tre nøytrale bilder i samme stil, hvor sønnen er hovedperson. Scenen fra atelieret i Paris, fra sommerstedet Bjelkeviken ved Kragerø, og julen i atelieret i Paris. Vi ser en lykkelig gutt som har pakket opp julegavene foran det store juletreet.

Denne idyllen står i stor kontrast til Per Krohgs liv disse årene. Akvarellene ble til i en periode hvor han var i dypt ulykkelig.
De lange fraværene førte til et ekteskap i krise, rettere sagt et tre år langt trekantdrama, som vi kan følge gjennom brev til Lucy fra ektemannen og fra utfordreren den bulgarske kunstneren Jules Pascin. I alt rundt 300 brev.

Dekorasjonene på Sjømannsskolen var en braksuksess – og ble Per Krohgs gjennombrudd som kunstner i Norge. Over natten ble han kritikernes og publikums yndling. Men det kostet forholdet til Lucy og familielivet.

Etter gjennombruddet som kunstner, stod oppdragene i Norge i kø. Han pendlet i flere år mellom Paris og Norge og flyttet hjem for godt i 1932.

For Per Krohg kom kunsten alltid først, og han arbeidet mye. Det ble 83 offentlige utsmykninger og 35 separatutstillinger. I tillegg deltok han på over 100 kollektivutstillinger.

Et godt råd til dem som ikke kjenner Per Krohg så godt: – Hvis man bare skal se ett av hans store dekorarbeider, så anbefales Per Krohg-rommet i Oslo Rådhus. Blant all den flotte kunsten her, er dette rommet det vakreste.

Akvarellene har kat.nr. 62-77 på Kunst på papir 15. juni. Se hele katalogen her.