Avsluttet
Grev Wedels Moderne og Klassiske

Auksjon torsdag 8. juni 2017 kl 18:00

Våre lokaler

På vei fra kirke 1865
Bergslien, Knud (1827-1908)
På vei fra kirke 1865

Olje på lerret
38,5x48,5
Signert og datert nede t.h.: K. Bergslien 65

Auksjonert torsdag 8. juni 2017 kl 18:00

Vurdering
NOK 170 000–200 000 USD 20 200–23 800 EUR 18 100–21 300

Tilslag NOK 165 000

LITTERATUR: L. Passage: Sommerfahrten in Norwegen, 2. oppl., Leipzig 1884.
Bjørn Austigard: "Rutebåtar på Eikesdalsvatnet", Romsdal Sogelag, årsskrift 1985, Molde 1985, s. 7-36.
Sonja Hagemann, Nkl.

I 1855 drog Knud Bergslien til Düsseldorf, hvor han, avbrutt av enkelte studiereiser, ble til våren 1869. Han utførte en rekke genrebilder av norsk folkeliv og fortsatte Tidemands tradisjon som folkelivsskildrer. Fra 1856 til 1872 leverte han årvisst figurbilder fra røkstuer, seterscener og fiskerstuer til utlodningen i Christiania Kunstforening. Hagemann.

Dette maleriet er et typisk bilde fra norsk nasjonalromantikk. Nasjonalromantikken varte fra 1840 til 1870, og var kjennetegnet av en trang til å levendegjøre og samtidig idealisere en fortid som i Norge særlig bøndene hadde tatt vare på. Antagelig er motivet hentet fra Hardanger. Tre generasjoner er med i robåten, som kan være en færing eller en oselver, som med den store grenen fra et løvtre, antagelig or, satt opp i baugen, bare trenger å styres for å holdes på riktig kurs i medvinden. Det å styre er lettere for en av rorskarene enn å ro, og de andre i båten kan hygge seg og delta i praten, uten å bli forstyrret av at to rorskarer som, hvis de hadde måttet ro, ville ha sittet midt i båten og "delt" den i to, hvor passasjerene ville ha måttet sitte foran og bak dem. Den ene rorskaren, som står bak i båten, er en ung gutt som må konsentrere seg om arbeidet med å bruke en av årene som ror. To unge jenter med fine folkedrakter, vendt mot oss som betraktere, lytter oppmerksomt på det en, for oss ryggvendt, gutt forteller. Han er antakelig den andre rorskaren, for færingen har to årepar. En gammel kone er holdt litt i bakgrunnen. Et lite barn henger over ripa og morer seg med å se hvordan en kvist løper i vannet. En idyllisk scene fra norsk folkeliv er det Knud Bergslien her har skapt. Romantikerne skapte sine komposisjoner, men som oftest basert på realistiske detaljer, og bruk av en oregren som seil må Bergslien ha sett med sine egne øyne, det er ikke noe han har funnet på.

Det er et kjent at "løvseil" ble brukt for å komme seg frem på vannet i gammel tid. Det er ikke lett å finne håndfast dokumentasjon på det, men hvis man søker på "grein som segl" på nettet, finner man en artikkel skrevet av Bjørn Austigard om fenomenet fra 1985. Han skriver om at det var i bruk på Eikesdalsvatnet i Møre og Romsdal, men det har nok vært i bruk andre steder også. Det virker ikke som om det var veldig utbredt, for det kan nok ha vært ganske farlig, en kastevind ville kunne få båten til å kantre. Samtidig var det enkelt, hvis man så at det var passende vær til det, var det bare å kappe en ore-gren, ta den med og bruke den i de timene det var snakk om og så kunne man bare kaste den etterpå. Det var lite "styr" med det. Det å måtte ha mast og seil ville ha tatt mye plass i båten.

Under foto av robåter, som likner mye på båten i Bergsliens maleri, står det i Austigards artikkel: Færinger vart bruka som skyssbåtar for 100 år siden. Båten kan være en geitbåt - bygd opp av nokre få, breie bord. Videre står det: For å ro Eikesdalsvatnet fram og tilbake fikk en rorskar i overkant av kr. 1,50, og det var ein høveleg bra dagsløn for 100 år siden. Trass i høveleg stort billedmateriale, har det ikke lykkast meg å finne eit einaste bilde av båt med segl, mast eller mastetofte med feste for mast. Det vi derimot veit at dei bruka, var "lauv-segl", dvs. at dei sette ei grein med lauv frammi stamnen og bruka dette som segl. Tyskaren L. Passage opplevde dette på ein tur over Eikesdalsvatnet i 1880. Han kom opp til Eikesdalsvatnet akkurat høveleg til å bli med Tobias Toresen Østigård (Vike) som var på veg til Eikesdalen. Tobias satte ei ore-grein frammi båten til "løvseil", og dette gjorde at han kunne leggje ut om både det eine og det andre om livet ved Eikesdalsvatnet. Fire timar tok turen, og det er heilt tydeleg at Passage som kunne norsk, ikkje hadde nokon keisam tur. Austigard, s. 8.

Takk til Styrar Eirik Helleve, Voss Folkemuseum for opplysninger om bildet.
Takk til pensjonert museumslektor ved Romsdalsmuseet, Bjørn Austigard, for opplysninger om bildet.