Avsluttet
Auksjon, mandag 17. juni kl. 1800

Auksjon mandag 17. juni 2019 kl 18:00

Gamle Logen, våre lokaler

Visning 11.-17. juni.

Hverdager 10:00 - 18:00. Lørdag og søndag 12:00 - 16:00.

Nesch, Rolf (1893-1975)
Snusende løve

Pastell
Arket: 29,5x41,8
Signert og påtegnet nede t.h.: Nesch til Frk. Lillemor

Auksjonert mandag 17. juni 2019 kl 18:00

Vurdering
NOK 8 000–10 000 USD 1 000–1 300 EUR 900–1 100

Tilslag NOK 14 000

LITTERATUR: Eivind Otto Hjelle: Rolf Nesch, Oslo 1998.

Mens nazistene bemektiget seg det tyske samfunn, stod Rolf Nesch i Hagenbecks dyrehage med sine tegneblokker. Omkring 320 skisser hadde han gjort til det som skulle bli den fjerde grafikk-serie fra Hamburg. Da han i all hast reiste fra Hamburg, deponerte han tegningene hos Reinhard des Arts. S. 110.

FOTO: Obj. id. 12016

Rolf Nesch hadde sitt gjennombrudd i Hamburg med de grafiske seriene "Karl Much og hans orkester", "St. Pauli" og "Hamburgs broer", den siste fra 1932. Han var blitt kjent med den aldrende Gustav Schiefler, som var begeistret for Neschs arbeider.

Sporenstreks reiste han til Berlin for å vise fram det han selv følte var banebrytende. Julius Meier-Graefe var først i villrede. "Han var helt perpleks, visste først hverken ut eller inn, svingte mellom mistro og anerkjennelse, men mente til slutt at det var et fantastisk arbeid og gratulerte meg hjertelig." Professor Curt Glaser var full av lovord og mente at serien (Hamburgs broer) ville vekke stor interesse i Paris. Selvfølgelig også i Berlin, hvor kunsthandler Ferdinand Möller straks lovet å stille ut både broene og St. Pauli neste vår.

Rolf Nesch hadde fått sitt endelige gjennombrudd som grafiker i Tyskland, ikke bare som teknisk pionér, men også som en kunstner hvis uttrykksmåte var egenartet og helt personlig.

Da han kom hjem til Hamburg, utstyrte han seg med tegneblokker og gikk til Hagenbecks dyrehage for å gjøre skisser til den neste store serien. Blokkene ble fylt med lynskarpe, presise blyantskisser. Med to blyanter, en hard og spiss og en grovere og bløt, fastholdt han inntrykkene. Med den skarpe tilrettela han komposisjonen og formulerte de første riss av motivet. Så utfylte han tegningen med den grovere streken og aksentuerte det særegne.

"De siste dagene var jeg i Hagenbeck og laget naturstudier etter de herlige dyrene. 5 bøker fulle, for å fastslå hvordan de ser ut, særlig hvordan de kan se ut i helt spesielle øyeblikk. Jeg har iakttatt helt fantastiske ting som jeg hittil ikke har sett hverken på film eller fotos ... Jeg tenker slett ikke på å oppfinne helt abstrakte former, jeg vil heller ikke lage rene avbildninger, men skape et begrep. En løve er en løve, det må fremgå av mitt arbeid. Hvordan den blir, vet jeg heller ikke i dag. Men den må i alle fall bli kongelig."

FOTO: Obj. id. 12016 Detalj.

Denne enkle beskrivelsen er egentlig en god analyse av hans kunstneriske mål og hans valg av uttrykksmåter. Den viser også hans grunnleggende selvstendighet i forhold til tidens mange strømninger.

Men mens Rolf Nesch sto midt i denne skapelsesprosessen blant dyrene i Hagenbeck, begynte det å mørkne i det politiske Tyskland. S. 103.

Rolf Nesch var invitert til å stille ut sammen med mange andre av Hamburg by på en kollektiv-utstilling under mottoet "Nordtyskland - mennesker og landskap". Han sendte inn tre av sine siste malerier, men fikk beskjed av den nyinnsatte nazistiske formann i Kunstforeningen om å hente dem. Rasende hentet han dem.

På vei tilbake over Lombard-broen sto det klart for ham at han som skapende kunstner ikke kunne arbeide under et kulturpolitisk regime styrt av nasjonalsosialistiske byråkrater.

Altså reise fra landet, men hvor? Til sin mor i Württemberg? Umulig. Til Danmark? Nei, dit kommer de snart. Til Sverige? Anders Zorn. Han er kjedelig. Norge? Edvard Munch. Ja, et land som har en Munch, må være et godt land å bo i ...

Det var lørdag kveld. Han forberedte seg på å forlate Tyskland snarest mulig. Igjen hadde han tatt en rask beslutning. Hva Irma (hans daværende kone) ønsket, brydde han seg neppe om. Han var bare fylt av tanken på seg selv som skapende kunstner. Altså til Norge! Febrilsk pakking. Han søkte råd hos Hudtwalcker, kunstsamleren som hadde en filial av sin tranforretning i Oslo. Hudtwalcker sørget for båtbilletter og ga ham navnet på en personlig kontakt i Norge, Olaf Lindemann.

Sammen med Irma avla Nesch et siste besøk hos Luise og Gustav Schiefler i Mellingstedt. Som en gave sendte Schiefler med ham fire trykk av Munch. Han skrev også et anbefalelsesbrev til mesteren selv. Det ble en beveget avskjed med de to gamle, som nesten hadde vært som i foreldres sted.

Bare de mest nødvendige saker kunne han få med seg. ... Grafiske arbeider og samlingen av eksotisk kunst ble lagret hos familien des Arts. ... Dampskipet "Kong Ring" la fra bryggen i Hamburg klokken 15.30 om ettermiddagen lørdag 28. oktober. Det var bare en uke siden Rolf Nesch hadde hentet bildene sine i Kunstforeningen. Nå sto han på dekk og så byens havn på en ny måte, den byen som han i en enquête i tidsskriftet Der Kreis noen måneder tidligere hadde erklært sin kjærlighet til med følgende ord: "Jeg elsker Hamburg som by helt og fullt, for jeg kan ikke tenke meg noe annet sted hvor jeg hele tiden får slike sterke og varige inntrykk." S. 112-113.

FOTO: Obj. id. 12017

Rett etter at han var kommet til Oslo skrev Nesch i et brev at nå skal nok "Hagenbeck" bli laget som planlagt, jeg lar meg ikke vippe av sporet, ikke nå ...!"

Ikke nå, som han takket være Olaf Lindemann allerede hadde sluppet inn til et møte med Edvard Munch. Det to timer lange besøket på Ekely hadde trolig større betydning for Nesch enn man i ettertid kan forstå. To kopper te og en sigar, og en omvisning i atelieret. Audiensen bød nøkternt og saklig sett ikke på noen åpenbaring av kunstnerisk betydning, ingen kilde til teknisk fornyelse og utvikling. Men det personlige møtet med den norske maleren som siden 1890-årene hadde utøvd slik makt over tysk kunst, ga Rolf Nesch en umiddelbar opplevelse av egen kraft, en følelse av at han hadde nådd målet for sin flukt.

Irma og Rolf Nesch fikk seg et lite hus på Lilleås på Slependen og Nesch var begeistret, her var det motiver overalt.

I sitt nye atelier arbeidet han videre med Hagenbeck-motivene. ... I slutten av november skrev han til Reinhard des Arts: "Landskapet er jo så vakkert at det egentlig ville være paradoksalt å skulle føle seg bundet av temaene fra Hamburg ...". S. 118.

Han arbeidet med fargestift på denne tiden, har han også gjort det både i Hamburg og i Oslo på sine Hagenbeck-motiver? Det ville passe med de bildene vi denne gang har med av Rolf Nesch, som alle er fra en skisseblokk, som alle er i farger og som alle synes å være av eksotiske dyr fra en dyrehage. Men, han var ikke helt ferdig med Hagenbeck-prosjektet. Bildene vi har med kan også være fra 1934. Inspirert av norsk natur laget Nesch "Sne-serien". Denne serien ble sendt til Hamburg for å stilles ut.
Rolf Nesch befant seg igjen i Hamburg.

Dyrene i Hagenbeck var snødd ned i Norge, men prosjektet skulle fullføres. Nesch tok en omvei: I det rikholdige etnografiske museet i Stuttgart studerte han eksotiske skulpturer, for å se hvordan dyr var fremstilt i folkekunsten. Der oppdaget han løsninger "som ingen kommer til å tro ville være mulige", skrev han. I Berlin sto han med skisseblokken hos dyrene i Zoo, eller besøkte byens store museer som han elsket. ... På tilbaketuren fylte han nye skissebøker i Hagenbeck. S. 122.

FOTO: Obj. id. 12015

Nesch hadde holdt på med materialbilder i 1934 og 1935. Hans plan var nå å ta opp Hagenbeck-serien igjen, for tredje gang. Men grafikken ble liggende. Selv satt han med loddebolten, nye metallplater og nye ideer. S. 126.