LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Af Hans Gudes Liv og Værker. Kunstnerens Livserindringer, Kristiania 1899, s. 82.
Olav Aaraas, museumsstyrar: Balestrandmalerne i keisertiden Hans Andreas Dahl, Hans Dahl, Adelsteen Normann, utstillingskatalog De Heibergske Samlinger, 1. juni-30. september 1988.
Gunnar Urtegaard: Kunstmålar Hans Dahl, leksikon.fylkesarkivet.no.
Ottar Starheim: Fra Allkunne - levande leksikon, NRK Sogn og Fjordane, 2011.
Svein Skotheim: Keiser Wilhelm i Norge, Oslo 2011.
Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane, fra en artikkel publisert digitalt etter avtale med NRK, 2014.
Nkl.no. Wikipedia.no.
Hans Dahl ble født i Granvin i Hardanger, hvor hans far var utstasjonert som offiser i militæret. Foreldrene var fra Bergen og han vokste opp i Bergen. Faren var infanterikaptein Hans Andreas Dahl og moren var Eline Jacobine Wallendahl.
Hans Dahl fulgte i sin fars fotspor når det gjaldt utdannelse. Han tok offiserseksamen i 1871 som 22-åring. På denne tiden fikk elevene på Krigsskolen undervisning i tegning med proporsjons- og perspektivlære, det kunne være viktig innenfor det militære å kunne tegne, men det hørte også med for elevene å få allmennutdannelse blant annet innenfor estetiske fag.
Under oppholdet på Krigsskolen i Kristiania var Hans Dahl elev av J.F. Eckersberg og Knud Bergslien. J. F. Eckersberg drev en velrenommert malerskole i Lille Grensen i Kristiania, som han hadde startet i 1859. Knud Bergslien overtok ved Eckersbergs død i 1870. Allerede som 16-åring hadde Dahl vist sitt talent da han leverte tegninger av diverse etnologisk materiale via Eilert Sundt til Folkevennen (Brevsamling 240 UBO). Disse er som det står i Norsk kunstnerleksikon: "preget av stor tegneferdighet".
Hans Dahl tjenestegjorde i den Bergenske Brigade i tre år. Det synes også som at han på denne tiden var elev på Den kongelige Tegneskole under Julius Middelthun. Han må ha bestemt seg for å bli maler på denne tiden. Han var elev ved Kunstakademiet i Karlsruhe under Wilhelm L.F. Riefstahl og Hans Gude i 1872 til 1873. I denne Karlsruhe-tiden foretok han en studiereise til Sveits sammen med maleren Andreas Edvard Disen.
I boken om Hans Gudes livserindringer er det et foto med Hans Gude omgitt av sine norske elever og blant dem Hans Dahl.
Foto med tekst under: S. 82 Gudes Livserindringer.
Hans Gude i Karlsruhe med sine norske elever sett fra venstre: Frithjof Smith-Hald, Marcus Grønvold, Otto Sinding, Hans Dahl, Johannes Grimelund, Gude, Eilif Peterssen, Carl Schøyen, Erik Gude og Andreas Disen. Foto fra L. Dietrichson, Gudes Livserindringer, s. 82.
Hans Dahl fortsatte sin utdannelse på kunstakademiet i Düsseldorf under Eduard von Gebhardt og Wilhelm Sohn i årene 1873 til 1876. Dahl stilte ut første gang i Düsseldorf i 1876 og på verdensutstillingen i Philadelphia samme år.
Han fant tidlig frem til en stil og en motivkrets som han kom til å forfølge hele livet. Han malte gjerne landskap og folkeliv fra sine hjemlige trakter. Det var Vestlandsnaturen han ville male med sine spektakulære fjorder og fjell. Han fulgte i tradisjonen fra Gude og Tidemand. Han er en arvtager etter nasjonalromantikerne, og denne motivkretsen holdt han seg til hele livet, som jo var godt ut på 1900-tallet, uten å interessere seg for moderne retninger som kom frem på denne tiden. Han var til og med aktivt mot de moderne retningene innenfor kunsten, og skrev negativt om dem. Nei, Hans Dahl, som antagelig var en smule reaksjonær, holdt seg til sine norske fjorder og fjell, og malte det folkeliv som utspant seg i disse traktene. Han malte sommerlige, glade motiver. Han reiste mye rundt i området for å finne motivene. Han malte gjerne jenter i folkedrakt som er i ferd med sin daglige dont, de strikker, de bærer på en rake, eller en tine, de hjelper til med å få kvist og høy i hus. Ofte kan gutter være med når det er en god bris på fjorden og man har heist seil på robåten og får seg en frisk seilas. Bildene hans har ofte et anekdotisk preg, de forteller gjerne en hyggelig historie.
Hans Dahl er en sen-romantiker, det man også kan kalle en sen-düsseldorfer, innenfor malerkunsten.
I mange av hans studier kan man se "stor tegneferdighet". De er ofte preget av umiddelbarhet, og er malt med ledige penselstrøk uten kraftige konturer. De er ofte, som den studien vi har med, mer preget av samtidens realistiske friluftsmaleri, enn de stort anlagte bildene hans.
Dahl giftet seg i Bergen med Helene Bewer (1862-1927) i 1880. I 1881 ble sønnen Hans Andreas født i Düsseldorf. Hans Andreas kom til å gå i sin fars fotspor og bli maler. Han malte de samme motivene som sin far. Han ble gift med Lona Bellow og var bosatt som voksen i Wimledon i England med årvisse sommeropphold hos faren i Balestrand. Under 1. verdenskrig flyttet han midlertidig til Norge og var bosatt og hadde atelier på Voksenkollen Sanatorium i Kristiania. Under en brann her pådro han seg en sykdom og døde bare 37 år gammel i 1919. Helene og Hans Dahl fikk også datteren Eline Jacobine, født ca. 1883.
Foto: https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/7c8dcd00-3835-48c1-b34f-e8055f3a7165/ og https://www.google.no/search?q=hans+dahl&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0ahUKEwiU2bKPjpflAhWZwcQBHQW0DoAQ_AUIESgB&biw=1920&bih=923#imgrc=rWcKyfNPhNvROM:&spf=1570896672957
Villa Strandheim.
Hans Dahl bodde i Berlin fra 1888, men reiste hver sommer til Balestrand for å lage skisser av Vestlandsnaturen. Det var flere som gjorde det samme. Maleren Adelsteen Normann oppholdt seg også hver sommer her fra 1890. I 1893 fikk Hans Dahl bygget seg en sommervilla i Balestrand i dragestil, Strandheim. Det ligger ved fjorden, nydelig beliggende rett ved Kviknes Hotel, som var i drift fra 1877. Gjestgiveriet på Holmen ble kjøpt av Ole Kvikne 26. februar 1877. Siden den gang har familien Kvikne eid og drevet hotellet. Hotellet ble utvidet i 1913 med et bygg i sveitserstil og det var den største trebygningen i Norge da den sto ferdig.
Også Adelsteen Normann fikk bygget seg sommervilla her langs fjorden, Villa Normann. Det oppsto et livlig miljø av kunstnere og turister i sommerhalvåret.
Foto: https://no.wikipedia.org/wiki/Kviknes_Hotel#/media/Fil:Kviknes_hotell_i_Balestrand_-_no-nb_digifoto_20151030_00056_NB_MIT_FNR_00788.jpg
Kviknes Hotel. Foto tatt mellom 1935 og 1955.
Foto: https://www.google.no/search?biw=1920&bih=923&tbm=isch&sa=1&ei=KvyhXYzrEs2GwPAP6-OPwAI&q=adelsteen+normann+villa+normann&oq=adelsteen+normann+villa+normann&gs_l=img.3...46572.49793..50476...0.0..0.112.913.13j1......0....1..gws-wiz-img.......0i19j0i30i19j0i5i30i19.yEfMUSLuaz4&ved=0ahUKEwiMqPKPj5flAhVNAxAIHevxAygQ4dUDCAY&uact=5#imgrc=Yq4SUWDr2YDIlM:&spf=1570896987359
Villa Normann.
Den store begivenheten hver sommer var når keiser Wilhelm II stevnet inn Sognefjorden på sin lystyacht Hohenzollern med en helt liten flåte med seg.
Wilhelm besøkte Balholm - eller Balestrand som det heter i dag - 14 ganger. Fra 1903 av var han der nesten hvert år og etter 1910 var dette stedet han likte seg aller best på i Norge. Det er som kjent en vakker bygd, men først og fremst var det kunstnerkolonien i bygda som trakk. Nasjonalromantikere som Dahl og Adelsteen Norman sto høyt i kurs, og Wilhelm likte seg særlig blant kunstere med et så romantisk og "ufarlig" program. Flere av dem bodde i Tyskland om vinteren, og ble da invitert til slottene i Berlin og Potsdam, eller de møtte keiseren på utstillinger. Skotheim, s. 65.
Foto: https://www.google.no/search?biw=1920&bih=923&tbm=isch&sa=1&ei=Z_2hXbaLN-yvrgTm3IWADA&q=adelsteen+normann%2Bhohenzollern+i+Norge&oq=adelsteen+normann%2Bhohenzollern+i+Norge&gs_l=img.3...59553.65388..65833...0.0..0.69.933.18......0....1..gws-wiz-img.U28UvUQs9Qs&ved=0ahUKEwj22qqnkJflAhXsl4sKHWZuAcAQ4dUDCAY&uact=5#imgrc=0aI7DoNAxgWu6M:&spf=1570897320727
Adelsteen Normann: Den keiserlige yacht Hohenzollern i Sognefjorden ved Balestrand.
I hagen til Dahl var det hver sommer hageball. Da var Dahl vert og keiseren æresgjest. Det finnes fotografier og film fra de festene Hans Dahl fikk arrangert for keiseren. Det kunne være over hundre gjester. Damene har pene, lyse sommerkjoler og store, lyse hatter og konverserer og danser med mennene, som kunne være deres ektemenn eller andre som var bedt. Bergenske damer ble bedt, og tok gjerne turen til Balestrand for denne anledningen. Her var bekjente av Hans Dahl, andre, gjerne tyske, sommergjester i Balestrand, familiegjester og offiserer fra keiserens flåte. Det var en årlig begivenhet for "sosieteten" som var her om sommeren. Keiseren hilste på alle damene, men likte best å snakke med kunstnerne. Utenfor stakittgjerdet sto bygdefolket med store øyne.
Keiserinnen, Augusta Victoria, kalt "Dona", var bare med på én Norges-tur, i 1894, da de kom til Trondheim reiste hun hjem. I alle år senere reiste keiser Wilhelm II alene på disse sommerturene.
Foto: https://www.google.no/search?biw=1920&bih=923&tbm=isch&sa=1&ei=q_2hXdjsIY3prgSQn7eIBQ&q=Hans+dahl+og+keiser+Wilhelm+II&oq=Hans+dahl+og+keiser+Wilhelm+II&gs_l=img.3...203538.213740..214562...0.0..0.95.1612.30......0....1..gws-wiz-img.......0i67j0j0i30j0i8i30.vFNEt5Ky9hk&ved=0ahUKEwiY7svHkJflAhWNtIsKHZDPDVEQ4dUDCAY&uact=5#imgrc=3VYYwyhmCyfn1M:&spf=1570897537041
Havefest hos Hans Dahl med den tyske keiser Wilhelm II.
Foto: https://www.google.no/search?biw=1920&bih=923&tbm=isch&sa=1&ei=g_6hXavVNMqGrwT66Y6IBA&q=Hans+dahl+Villa+Strandheim&oq=Hans+dahl+Villa+Strandheim&gs_l=img.3...1191869.1203914..1204988...0.0..0.97.1992.36......0....1..gws-wiz-img.......0j0i30j0i8i30.zCM-zk1-p7g&ved=0ahUKEwjrot6ukZflAhVKw4sKHfq0A0EQ4dUDCAY&uact=5#imgrc=qMZ6R6te08CrHM:&spf=1570898743617
Keiser Wilhelm II hilser på en dame. Hans Dahl i midten.
Dahls tradisjonelle og konservative stil innenfor malerkunsten passet keiseren godt. Det hadde med tiden å gjøre også. Under utviklingen av nasjonalstatene hadde man sett bakover til en ærefull middelalder og livet slik det utspant seg innerst i fjordene langt fra et fordervet byliv. Menneskene her hadde levet omtrent som i gamle dager i uminnelige tider frem til i dag, og det å vise deres sunne levesett tett på en voldsom natur, synes for mange fremdeles aktuelt.
Dahls malerier hadde allerede blitt oppdaget av hans farfar keiser Wilhelm I, som var den første tyske keiser i et samlet rike fra 1871 til 1888. Keiser Wilhelm I kjøpte bilder av ham, men det var særlig hans barnebarn, keiser Wilhelm II, som ble interessert i Hans Dahls bilder og kjøpte mange av dem.
For keiser Wilhelm II synes denne kunsten, i tradisjonen fra nasjonalromantikken, å innfri de fordringer han hadde til kunst generelt sett:
Den skulle fremme god moral og høye idealer, for dermed å oppdra og løfte folket. For Wilhelm betydde dette først og fremst at den skulle lære folk å bli lojale og nasjonalt sinnede borgere av keiserriket. Skotheim, s. 67.
Den idealiserte verden Hans Dahl viser i sine bilder, passet som hånd i hanske til en slik oppfatning. Hans Dahl hadde sitt publikum både i Norge og i Tyskland, men kanskje særlig i Tyskland, der han jo bodde i større deler av livet.
Hans Dahl ble satt pris på i Sverige-Norge. I 1902 fikk han St. Olavs orden, ridder av 1. klasse.
Senere ble han beæret av keiseren med tittelen: kongelig prøyssisk professor i malerkunst i 1910.
Keiser Wilhelm II ble keiser allerede i 1888, i og med at hans far bare var keiser i 99 dager, han var syk av kreft og døde raskt.
Keiser Wilhelm II fikk satt opp to statuer i Sogn i 1913. De viser begge til den begeistringen for middelalderen, som var rådende i tiden. Den ene var statuen av Kong Bele.
Kong Bele var en mytisk småkonge i Balestrand i tidsrommet 800-900 e.Kr. Hans betydning ligger i at han via sin datter knyttes til Fridtjov den frøkne. Fridtjof fridde til hans datter, Ingebjørg, men hennes brødre fikk forpurret det. Fridtjof skal ha bodd på Vangsnes.
Wilhelm II fikk reist statuen av kong Bele på en av Balehaugene, rett ved Balestrand sentrum. Disse haugene fra vikingtid var fantasieggende.
Foto: https://no.wikipedia.org/wiki/Kong_Bele#/media/Fil:Belestatuen_Pr_Balholm.jpg
Kong Bele på en av Balehaugene i Balestrand. Foto fra 1930.
Foto: https://no.wikipedia.org/wiki/Kong_Bele#/media/Fil:Norge_fremstillet_i_Tegninger_-_no-nb_digibok_2008112511001-85.jpg
«Balestrand med Kong Beles gravhøi i Sogn», litografi etter Thomas Fearnley fra Norge fremstillet i Tegninger utgitt 1848.
Statuen som er blitt mest kjent er statuen av Fridtjof den frøkne, som betyr Fridtjof den modige på Vangsneset.
Hans Dahl var Wilhelm IIs konsulent ved reisingen av Frithjof-statuen i Vangsnes. Vangsnes ligger tvers over fjorden for Balestrand i Sogn.
https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/historie-i-sogn-og-fjordane/historie/fridtjof-den-frokne-pa-vangsnes/1901/77986/
Fridtjof den frøkne på Vangsnes
På Vangsnes står kolossalstatuen av saga-kongen Fridtjof den frøkne. Den er 10,5 meter høy, og på en 12 meter høy sokkel strekker den seg 22,5 meter til værs.Statuen er lett synlig der den står mot himmelen ute på Vangsnes.
Kong Fridtjof var etter sagaen sønn av Torstein Vikingson som skal ha bodd på Vangsnes, og det islandske sagaskriftet frå 1300-talet la i 1820 grunnlaget for Esaias Tegnérs romansuksess «Fridtjofs Saga». Keiser Wilhelm II leste boken om vikinghelten Fridtjof og lot seg begeistre. Han bekostet og fikk reist Fridtjofstatuen i 1913. Statuen ble utformet av den tyske kunstprofessoren Max Unger, den ble fraktet til Vangsnes i 15 deler og reist av 100 tyske marinesoldatar. Både etter 1. og 2. verdenskrig var det på tale å rive statuen, men den fikk likevel bli stående.
3 bilder fra Vangsnes med Fridtjof-statuen fra dette nettstedet fra 2011:
Foto:
Fridtjof den frøkne (den modige). Foto: Arild Nybø, NRK. Bildet hvor man ser sokkelen nært innpå.
Foto:
Dette bildet fra 1913 viser dimensjonene på statuen. Jenta poserer ved den høyre armen til Fridtjof før den blir heist opp og montert. Ukjent fotograf. Eier: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.
Foto:
Fridtjof skuer ut over Sognefjorden mot Balestrand. Foto: Ottar Starheim, NRK.
1913 må ha vært et ekstra spesielt år å være i Balestrand, da statuen av Fridtjof den frøkne ble reist og det flotte Kviknes Hotel sto ferdig. Året etter ble noe helt annet, da var 1. verdenskrig et faktum. Krigen startet da keiseren var i Balestrand. Den 25. juli 1914 satt keiser Wilhelm i en dragestol hos sin venn Hans Dahl, da han fikk meldingen om at første verdenskrig var uunngåelig. I dag står denne stolen i Høivik-salen på Kviknes Hotel, og under setet kan man lese følgende: «Keiser Wilhelm sad i denne stol den 25. Juli 1914 om eftermiddagen kl. 5 til 5 ½ da han med Følge var hos Professor Hans Dahl på Strandheim, Balestrand, Sogn, da krigen kom. Han dro med Hohenzolleren til Kiel da Krigen truet med at bryte mellom Østerig og Serbien. Ultimatumet løb ut kl. 6.»
Keiser Wilhelm II holdt på keisermakten til han måtte abdisere i 1918. Han fikk lov til å reise til Nederland, hvor han kjøpte slottet Doorn og bodde her til sin død i 1941 som 82-åring. Huis Doorn er i dag museum og står som keiseren forlot det.
Fra 1919 bosatte Hans Dahl seg permanent i Balestrand i sin villa. Den 19. februar 1919 ble Hans Dahl 70 år. Da feiret han med stort selskap i sin villa. Sigurd Kvikne var en av gjestene og sa i sin tale at Hans Dahl hadde gjort Norge kjent i utlandet, og at Balestrand skyldte Hans Dahl stor takk for at det hadde kommet så mange gjester til bygda.
Det må ha vært et hardt slag at sønnen så tragisk døde etter brannen allerede 27. mars samme år.
Hans Dahl holdt seg til sin motivkrets hele livet, men han fulgte en hovedtrend som innebar at paletten lysnet betraktelig med årene. I mange av hans sene bilder er det ikke mye brunlige toner, typisk for sen-romantikken, igjen, de er malt i friske, ofte rene farger, men også i fine fargetoner, iblandet mye hvitt.
Hans Dahl døde i Balestrand og er begravet på kirkegården ved Tjugum kirke.
Då Dahl døydde, gjekk eigedommen over til Eline Dahl som var gift med Ludwig Wiese. Dei var busette i England, og nytta staden til 1958 då huset og mykje av innbuet vart selt på auksjon. Lærar Anders Kvalheim kjøpte då eigedommen og budde der til 1966 då Oddvar og Solveig Ugulen overtok. Urtegaard.
