Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Kulturarv - Kunst og kunstgjenstander fra Kaare Berntsens samlinger.

Auksjon onsdag 18. mars 2020 kl 18:00

Strangersalen, Gamle Logen

Enger, Erling (1899-1990)
Reimert i puss 1940

Olje på lerret
90,5x115
Signert og datert nede t.h.: Erling Enger -40

UTSTILT:

Festspillutstillingen, Bergen 1956, kat.nr. 13.
Riksgalleriet, vandreutstilling 1962, kat.nr. 2.
Via Oslo Kunstforening utlånt til USSR, ant. 1969.
Vandreutstilling: Galleri F15/Trøndelag Kunstgalleri/Drammens Kunstforening 1976, kat.nr. 14.
Prins Eugens Waldemarsudde, Stockholm 1978, kat.nr. 6.
Kunstnerforbundet, Oslo 1984, kat.nr. 42.

Auksjonert onsdag 18. mars 2020 kl 18:00

Vurdering
NOK 100 000–150 000 USD 10 700–16 100 EUR 10 000–14 900

Tilslag NOK 110 000

LITTERATUR: Kunsten i dag: Riksgalleriets Erling Enger-utstilling. En billedkronikk, Oslo 1962, nr. 3, 61. hefte, avbildet s. 36.

Anne Marie Lorck: Erling Enger Humoristen i norsk malerkunst? Malerier 1930-1960, med særlig vekt på figurkomposisjoner, mag.grad avh. i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 1996, bind 1, Avh., bind 2, Billedkatalog, kat.nr. F.4, avbildet og omtalt i bind 2 under F.4.

Anne Marie Lorck: Erling Enger, Oslo 2008, avbildet s. 58, omtalt s. 59.

Det som nå virkelig stadfestet seg (i løpet av 1940-årene) var den lune humoren - den litt "prøysenske" eksponeringen av mennesketyper han fant i sin nærhet. "Reimert i puss" er et godt eksempel på dette. Reimert har staset seg opp til lørdagsdansen - bemerk skoene! - og prøver å virke uanfektet av sitt fine utstyr. Men det litt fårete uttrykket i ansiktet røper at han ikke føler seg helt hjemme i stasen. Enger understreket dette ved kontrasten mellom det byfine antrekket og de innhøstede, til dels pløyde jordene i bakgrunnen. Bildet er som en Prøysen-vise som tilskueren kan dikte selv. Fargemessig dominerer fremdeles jordfarger og de grønne tonene. Plasseringen av bildets hovedelement forrest i billedplanet er for øvrig et grep Enger skulle bruke flittig i årene som kom. Uten bruk av belysningseffekter skapte han på denne måten likevel perspektiv og romfølelse ved å bygge opp fonden i vannrette plan bakover i bildet.

Enger har frigjort seg fra Gert Jynges krav om prioriteringen av det formale. Og han brukte mennesketyper fra det miljø som han kjente best: hjembygden. Men det var det allmennmenneskelige som interesserte ham, ikke en programmatisk heimstadskildring. Han hadde sett noe som vekket hans humoristiske sans, og det har han villet meddele. "Reimert i puss" er det først eksempel på en motivtype som Enger skulle komme tilbake til mange ganger i følgende år. Hans selvironi gjorde kanskje at han så litt av seg selv i Reimert: bondegutten som prøvde å være bymann. Lorck 2008, s. 59.

Figurbilder av denne typen er kjente og berømte fra Erling Engers hånd. Anne Marie Lorck betegner dem som bilder av "Reimert-typen". Ibid., s. 65.