LITTERATUR: Kunsten i dag: Riksgalleriets Erling Enger-utstilling. En billedkronikk, Oslo 1962, nr. 3, 61. hefte, avbildet s. 36.
Anne Marie Lorck: Erling Enger Humoristen i norsk malerkunst? Malerier 1930-1960, med særlig vekt på figurkomposisjoner, mag.grad avh. i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 1996, bind 1, Avh., bind 2, Billedkatalog, kat.nr. F.4, avbildet og omtalt i bind 2 under F.4.
Anne Marie Lorck: Erling Enger, Oslo 2008, avbildet s. 58, omtalt s. 59.
Det som nå virkelig stadfestet seg (i løpet av 1940-årene) var den lune humoren - den litt "prøysenske" eksponeringen av mennesketyper han fant i sin nærhet. "Reimert i puss" er et godt eksempel på dette. Reimert har staset seg opp til lørdagsdansen - bemerk skoene! - og prøver å virke uanfektet av sitt fine utstyr. Men det litt fårete uttrykket i ansiktet røper at han ikke føler seg helt hjemme i stasen. Enger understreket dette ved kontrasten mellom det byfine antrekket og de innhøstede, til dels pløyde jordene i bakgrunnen. Bildet er som en Prøysen-vise som tilskueren kan dikte selv. Fargemessig dominerer fremdeles jordfarger og de grønne tonene. Plasseringen av bildets hovedelement forrest i billedplanet er for øvrig et grep Enger skulle bruke flittig i årene som kom. Uten bruk av belysningseffekter skapte han på denne måten likevel perspektiv og romfølelse ved å bygge opp fonden i vannrette plan bakover i bildet.
Enger har frigjort seg fra Gert Jynges krav om prioriteringen av det formale. Og han brukte mennesketyper fra det miljø som han kjente best: hjembygden. Men det var det allmennmenneskelige som interesserte ham, ikke en programmatisk heimstadskildring. Han hadde sett noe som vekket hans humoristiske sans, og det har han villet meddele. "Reimert i puss" er det først eksempel på en motivtype som Enger skulle komme tilbake til mange ganger i følgende år. Hans selvironi gjorde kanskje at han så litt av seg selv i Reimert: bondegutten som prøvde å være bymann. Lorck 2008, s. 59.
Figurbilder av denne typen er kjente og berømte fra Erling Engers hånd. Anne Marie Lorck betegner dem som bilder av "Reimert-typen". Ibid., s. 65.
