Else Hagen, Navlebeskueren

Mellomkrigstidens muligheter

Else Hagen var en norsk maler, grafiker, illustratør og skulptør, som behersket de intime formatene så vel som de monumentale. Hagens kunstnerkarriere startet med maleriet, før hun deretter begynte å arbeide med materialbasert kunst. Senere arbeidet hun med monumentale utsmykningsoppdrag og mindre metallarbeider.

Hagen tok sin utdanning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i perioden 1930 til 1933. Deretter deltok hun i en studiegruppe under Jean Heiberg fra 1933 til 1934, og fortsatte studiene ved Statens Kunstakademi under Axel Revold, Jean Heiberg og Georg Jacobsen fra 1934 til 38. I etterkrigstiden utforsket Hagen materialer som stein, glass, tre og metall. Denne nye materialbruken ble en viktig markør for etterkrigstiden behov for et eget og nytt kunstuttrykk, og ikke minst kunstnernes eget ønske om å bryte med et tradisjonelt syn på hva kunsten skulle være. Tidsånden tillot et opprør med hva som tidligere hadde blitt definert som kunst, og ga en ny generasjon et større spillerom til å bryte med tradisjonelle idéer om kunstbegrepet.

Hagens bildespråk beveget seg fra stiliserte figurkomposisjoner til non-figurative former, fra konkret idéinnhold, til et innhold med mer symbolske undertoner. I 1930-årene er kunsten preget av statiske oppstillinger av figurer med vekt på det dekorative og flate baserte. Fra 1945 ble komposisjonen mer dynamisk med mykere, friere former og romskapende elementer. Disse motivene tok ofte utgangspunkt i hverdagshendelser og hadde et mer fortellende innhold. På 1950- og 1960-tallet legger hun til nye elementer i sine monumentale motiver og utvikler et skulpturelt uttrykk ved bruk av stein, metaller og glass. Mye av denne praksisen kobles til hennes vennskap med Sigurd Winge.

Monumental utsmykning og materialbasert kunst

Etableringen av nye bygg i etterkrigstiden skapte interesse og behov for monumental utsmykning, og Hagen ble en av de første kvinnelige kunstnere til å utføre monumentale romutsmykninger. Hagen lærte seg selv opp i teknikker for å kunne arbeide med metall og stein, og var delaktig i hele den kunstneriske prosessen fra idé til utførelse av kunstobjekter og materialbilder av emalje, glass, kobber og tre. Mye av dette viser Hagens trang til å utforske materialenes og formatenes mulighet. I trappehallen på Stortinget ruver en ti meter bred og fem meter høy kjempemosaikk med biter fra skifer, marmor, emalje og glass. Verket heter Samfunn (1959-66) og er et av de mange materialbildene hennes i kirker, universiteter og andre offentlige rom.

Else Hagen så seg selv som et urbant menneske. «Jeg har et grenseløst behov for å være alene, og den største hvilen får jeg når jeg sitter midt i folkevrimmelen og betrakter alle menneskene rundt meg.» Det var i dette menneskemylderet hun hentet en del av sin inspirasjon, ved å observere og sanse de dynamiske omgivelsene. Hun mente at det var i atmosfæren rundt enkelte mennesker at hun fant det hun ønsket å lage bilder av. Det er mulig å tenke seg at denne menneskelige granskningen, og selvgranskningen, kan ha vært en inspirasjon til metallarbeidet Navlebeskueren. Den 135 cm høye skulpturen er utført i kobber og glass, og har tidligere vært i familiens eie. Skulpturen viser Hagens sans for koloritt, særlig ved bruken av varme variasjoner av komplementærfargene rødt og grønt, mot det skinnende kobberet. Ikonografien peker også mot Hagens fascinasjon av masker, som var et sentralt element i hennes kunstproduksjon. Hagen utformet maskene som hemmelighetsfulle og tvetydige, laget som materialutsmykning eller til scenebruk. Hun fremhevet stadig maskens betydning for oss mennesker;

«Masken er viktig for å beskytte oss slik klær er det. Den forenkler tilværelsen.»

Else Hagens metallarbeid Navlebeskueren viser hennes interesse for og kunnskap med å jobbe i ulike materialer i mindre og stor skala. I offentlig rom er hennes materialearbeid representert her:

- Stortingets trappehall: Steinmosaikken Samfunn (1966)
- Universitetsbiblioteket i Bergen: Kopperrelieff (1971)
- Universitetsbiblioteket i Bergen: Emaljerelieff (1975)
- Østerås kirke i Bærum. Altertavle i messing, mosaikk og emalje (1974)
- Bredtvet kirke i Oslo. Altertavle i messing, mosaikk og emalje (1977)
- Norges Idrettshøgskoles kantine på Sogn i Oslo: Relieff (1975)
- Haugesund Rådhus: Tre metallrelieffer (1978)

Bli bedre kjent med Else Hagens kunst i katalogen og utstillingen Else Hagen. Mellom mennesker som vises på Trondheim Kunstmuseum, i Nasjonalmuseet i Oslo, og i Kunstsilo i Kristiansand.