Skissen til dette typiske skogmotiv fra August Cappelen befinner seg i Nasjonalmuseet. Det ble malt under hans siste studietur i Norge sommeren 1851, da han fikk gjort mange av sine aller fineste skisser fra de dype skogområdene rundt Cappelen-familiens sted Holden, i nedre Telemark. Han skrev at han «syndede med myrhull og råtne stammer, og annet griseri og søle.» Dette frodige motivet er fra en skråning i utkanten av en skog med en stor steinformasjon bevokst med lav og mose. Dette kabinettstykket har en effektfull diagonalkomposisjon med både fjerne og helt nære naturelementer. Bakgrunnens lyse og mørke partier slår an stemningen i dette motivet fra et uberørt skogsområde med melankolske undertoner. Kontrasten mellom den intimt malte steinen i forgrunnen og sensommerskyene som tårner seg opp i bakgrunnen, er med på å skape stemningen.

Cappelen reiste hjem til Düsseldorf i oktober dette året og fikk malt ferdig mange av sine viktigste verk, enda han var syk og døde bare 25 år gammel i juli 1852 av en svulst i magen. Utdøende urskog etter uvær i Nasjonalmuseet sto delvis uferdig igjen da han døde. For mange av romantikkens komponister og kunstnere kunne det ufullendte være en kvalitet, en side ved kreativiteten som var både følelsesladet og litt mystisk. I dette frodige maleriet står et lite parti mellom steinene til høyre med undermalingen synlig – umerkelig uferdig (?). I og med at dette ble hans siste store arbeidsperiode kanskje han nettopp ville la det stå slik som et slags memento mori, som ga bildet et spesielt nærvær. Det var en måte å utdype det romantisk-melankolske ved motivet med en påminnelse om hans kamp mot tiden og døden.

Av Holger Koefoed