Stavangergutten Peder Severin Krøyer (1851-1909) viste anlegg for tegning allerede i ung alder, og ble tatt opp på Kunstakademiet i 1864, kun 14 år gammel. Her studerte han frem til 1870, og debuterte allerede året etter med et portrett av vennen Franz Schwartz på kunsthallen i Charlottenborg. Deretter dro Krøyer til Tyskland og Frankrike for videre studietid og arbeid.

Reiselysten virker å ha bitt seg fast i den unge kunstneren, og i 1878 dro han videre til Spania og Italia. I Grenada samme år maler han portrettet Rafaela 1878. Videre på sine reiser til Italia besøkte kunstens store arnesteder som Sienna, Firenze og Roma. Reisene ga inspirasjon til et av Krøyers mest kjente maleri Italienske Landsbyhattemakere. Verkets store format og sosialpolitiske realisme, skapte kontrovers da det ble utstilt i Wien 1882 og introduserte tidens nye tendensmaleri. Men det italienske kystlandskapet og det spesielle lyset skal også ha inspirert kunstneren, slik som i Kystparti. Fra kysten ved Amalfi. Senere skulle Krøyer oppdage det skandinaviske lyset ved kysten på Jylland i Danmark.

De fleste forbinder Krøyer i dag som en del av Skagen malerne, sammen med Anna og Michael Ancher. Deres vennskap ble etablert etter at de møttes på Salongen i Paris 1882 og Krøyer reiser til Skagen allerede samme år. Skagen hadde vært et samlingssted for kunstnere helt fra 1870 årene, men blir et samlingspunkt omkring Krøyer og de andre kunstnere fra 1890 årene. I 1894 får Anna og Peder Krøyer seg sitt eget hjem i Skagen. I dag er dette kjent som kunstnerhjemmet Krøyers Hus i Skagen, og hjemmet utgjør bakteppet for mange motiver av begivenheter som fant sted her. I tillegg var Krøyer kjent for sine portretter og ekteparet opplevde stor suksess som kunstnere i sin egen tid.