Lokal forankring

Etter et lengre opphold i Paris, kom Christian Skredsvig hjem til Norge i 1885. Da gikk turen til sanatoriet i Gausdal, for å komme seg etter noen tøffe år i Paris hvor Skredsvig og hans kone Maggie Plahte hadde mistet sin unge datter. Den personlige tragedien hadde tatt fra dem lysten å leve i Paris, og tilbake i Norge stod et opphold på sanatorium på agendaen. Deretter gikk turen til Kristiania. I overgangen 1885-86 søker Skredsvig mer landlige omgivelser, og finner seg til rette på Fleskum gård. Gården ligger i Bærum, i nærheten til Dæhli-vannet ved Kolsås. Gården kjøpes etter et par år i hans kones Maggie Plahte sitt navn, med midler fra hennes far som bodde på Høvik. I dag er dette området oppkalt etter Plahte-familien, med den berømte Plahte-skogen som et ettertraktet boligområde. Omgivelsen skal ha gitt Skredsvig mye inspirasjon som kan sees i de kommende årenes malerier, med det nære landskapet som motivkrets i hans stemningsmalerier.

Landskapsmotiver med sterk lokal forankring malte allerede Skredsvig under et sommeropphold fra Paris i Norge 1884, da han bodde på Stabekk. Motivet Sommermorgen. Fra Stabæker sannsynligvis hentet fra området rundt Store Stabekk gård, med bryggerhusets slik det står i dag. Fleskum gård lå en kort spasertur fra svigerfamiliens hjem på Høvik, hvor han på ruten passerte Stabekk og kan ha oppdaget dette motivet på en av sine en turer en sommermorgen. Fleskum gård ble kjøpt av Skredsvigs svigerfar og ble sommeren 1886 samlingstedet for kunstnerkolonien og begrepet «Fleskum sommeren».

Store Stabekk gård var en vel etablert gård i Bærum, og var i 1826 registrert med 180 mål innmark. I dag består selve gårdstunet av hovedbygning, låve, sveitserbolig, rullebod, gartnerbolig, stabbur, vognskjul og en vakker dukkestue fra slutten av 1800-tallet. På jordet på andre siden av Gamle Drammensvei står en utlåve, som er en av Bærums fem stående låver. Slike låver sto i utmarken til gårdene, og ble brukt til å oppbevare høy. Utlåven ved Store Stabekk er fra omkring 1670. Store Stabekk gård var muligens den første gården som ble ryddet i området, og lå frem til reformasjonen under Hovedøya kloster. Gården kan ha fått sitt navn etter en bekk som tidligere gikk her: Sta etter stadr som betyr stansing eller staf som betyr rett, i tillegg til bekk,

Slik som i maleriet I september fra samme år, er Sommermorgen Fra Stabekk er preget av en helhetstone i maleriet: sollyset gir fargepalletten en jevn valør og tillater Skredsvig å briljere med sin evne til å gjengi lys og skygge på vannoverflaten i det lille tjernet. Motivet viser også innflytelse fra det franske landskapsmaleriet og Barbizon-skolen. At Skredsvig har skåret av komposisjonen rett over vannet, gir også gir assosiasjoner til impresjonismen og fotografi.

Det er rundt Skredsvig at Fleskum sommeren etableres i 1886, som er sommerkoloni med våre viktigste kunstnere på denne tiden: Kitty Kielland, Harriet Backer, ekteparet Werenskiold, Gerhard Munthe og Eilif Pettersen samles på Fleskum gård. Kunstnerkolonien blir både en revitalisering av gamle bekjentskaper fra årene i Paris, samt et møtepunkt for datiden store kulturpersonligheter som Nina og Edvard Grieg, kunstkritikeren Andreas Aubert og Fredrik Collett med flere.

Fleskum sommeren ble fruktbar for de norske kunstnerne, og arbeid fra denne sommeren regnes i dag som etableringen av det norske stemningsmaleriet, ofte omtalt som ny-romantikken. Skredsvig viktigste verk fra denne sommeren var Sankthansaften (1886). Bildet ble ferdigstilt til Høstutstillingen samme år, som ble avholdt i Nasjonalgalleriet.