Personlige landskap

Kitty L. Kielland var en av Norges fremste landskapsmalere, og hele hennes kunstneriske virke var nært forbundet med naturen – særlig med det åpne og værbitte landskapet på Jæren. Ingen annen kunstner har skildret dette området med en så dyp innlevelse og forståelse, gjennom personlige tolkninger av Jærens horisonter, farger og lysforhold. Kielland er og forblir en pionér innen det norske friluftsmaleriet.

Det var først i voksen alder, 29 år gammel, at Kielland fikk begynne sin formelle kunstutdannelse. Hun reiste til Karlsruhe for å studere under landskapsmaleren Hans Gude, og senere fortsatte hun utviklingen gjennom studier og arbeid i både Tyskland og Frankrike. I møte med ulike kunstneriske retninger, særlig realismen og senere strømninger som ny-impresjonismen, utviklet hun sin egen stemningsfulle og poetiske stil – en som alltid hadde naturens særpreg som utgangspunkt. I 1870-årene begynte hun å arbeide med friluftsmaleri på Jæren, og dette skulle bli en livslang kunstnerisk og personlig tilknytning. Et område som fikk spesiell betydning for henne, var gården Wiig, hvor hun ofte malte.

I Fra Wiig 1895 er et eksempel på det stemningsfulle landskapet som ble Kiellands signatur. Motivet viser en solrik og varm sommerdag med høystakker sirlig plassert ut over et jorde. I dette motivet har Kielland også malt to skikkelser i arbeid med å samle høyet. Halvparten av maleriets komposisjon består av en lett skyet himmel, som gir maleriet et gryende modernistisk uttrykk. Betrakteren er i plan med omgivelsene og motivet oppleves som nært og ekte. Landskapet er langstrakt og flatt, men noen duvende fjellformasjoner langt i det fjerne. Den sterke sommersolen som tørker høyet, det tørre landskapet og maleriets gylne farger, skiller dette motivet fra Wiig fra de grønne, mystiske og melankolske landskapene som vi ofte forbinder med Kielland. På mange måter var hennes landskapsmotiver like fasetterte som hennes egen personlighet. Kielland var kritisk til overfladisk kunst og verdsatte det hun kalte ekte eleganse – et uttrykk hun knyttet til ærlighet, ekthet og personlig dybde. Med dette som mål, ble hennes landskapsmalerier ikke bare skildringer av ytre natur, men også av en kunstners inderlige og respektfulle møte med sitt landskap.