Fresko i Sjømannskolen på Kongshavn
Per Krohg skriver kunsthistorie allerede i 1921, da han går seirende ut av konkurransen om å dekorere den nybygde Sjømannsskolen på Ekeberg. Fra atelieret i Paris pendler han jevnlig til Oslo og forvandler skolens inngangshall til et rikt billedunivers: i taket lar han stjernetegnene seile over besøkende, mens veggene skildrer sjømannslivets dramatiske og lyriske øyeblikk – alt utført direkte på våt puss med klassisk freskoteknikk.
Prosjektet møter skepsis underveis; flere kritikere frykter at den friske, nærmest naive stilen kolliderer med skolens strenge arkitektur. Krohg står støtt på sitt valg av klare linjer og kraftige flater og fullfører utsmykningen i 1924. I det stillasene fjernes, snur opinionen: pressen kårer freskene til et banebrytende verk, og kunstneren blir straks omtalt som landets ledende monumentalmaler.
Den nye statusen åpner dører. Krohg henter inn oppdrag i rask rekkefølge – blant annet Hersleb skole (1927), Oslo Lysverker (1930–32) og Universitetsbiblioteket (1933) – og setter dermed i gang en norsk «freskobølge». Til slutt bryter han opp fra Paris for godt og flytter hjem til Oslo i 1932.
I ettertid står Sjømannsskolen som stedet der Krohg etablerer et personlig monumentalspråk: han kombinerer mytologi og hverdagsrealisme, gir fresken nytt liv i Norge og beviser at moderne uttrykk kan spille på lag med klassisk håndverk. Utsmykningen fungerer fremdeles som et aktivt møte mellom hav, himmel og historie – og som startskuddet for en karriere som leder helt til FNs sikkerhetsrådssal på 1950-tallet.
Kvinnene som ble igjen
Motivet er et utsnitt av den store fresken Avreisen 1924 (Havnen), som er plassert i hovedvestibylen. Veggmaleriet skildrer sjømannslivet gleder og utfordringer, med forlis og hjemkomst som motivmessige narrativ. Deler av komposisjonen har et dekorativt grep, men i motivet av havnen, ser Krohg ut til å foretrekke et mer naturlig og nøyaktig formspråk. Særlig gjelder dette hans fremstillinger av menneskene i havnen, som alle har en individualitet og sjarm i utrykket. Krohg vektlegger ulike typer og karaktertrekk når han maler bryggesjauer, ektepar som tusler langs havnen, nysgjerrige gutter og gjenblivende kjærester.
Maleriet To kvinner, utsnitt til Avreisen II 1924 er et forarbeid til en del av freskens fremste del. I fresken er det doble kvinneportrettet plassert ved en stor gatelykt. I forarbeidet har Krohg latt kvinnen utgjøre hele komposisjonen i to tredjedelers figur, avbrutt av havnemuren i front. Kvinnene står tett inntil hverandre og Krohg har malt dem i en bekledning som vitner om at de tilhører arbeiderklassen. Kanskje har de tatt avskjed med sine respektive menn sammen, og står begge foran en lengre tid alene med ansvar for hjem, økonomi og familie. Kvinnens fysiske kontakt i maleriet, kan kanskje fortelle oss noe om støtten de ar avhengige av fra hverandre i kommende hverdager som «sjømanns-enker», frem til hjemkomsten.
