Røed Lærums kunstnerskap preges av en utforskning av virkemidler som forbindes med avantgarden, før hun gikk tilbake til et mer naturalistisk formspråk. Hennes kubistiske malerier ble til allerede før første verdenskrig, noe som føyer Røed Lærum inn i selskapet til den parisiske avantgarden som markerer seg på begynnelsen av 1900 tallet.

Røed Lærum vokste opp i Hvitsten og Vestby, og viste tidlig en interesse for tegning. I tidlig tenårene malte hun små landskapsmotiv. Hun skulle senere vende tilbake til disse motivene fra barndomsårene i sitt kunstnerskap. Familien flyttet senere fra Vestby til Kristiania, og i 1896 fikk hun muligheten til å reise til England. Her blomstret hennes kunstneriske interesse opp igjen i møte med det engelske landskapet. På begynnelsen av 1900-tallet, skulle Frankrike bli et viktig sted for inspirasjon og kunstnerisk utvikling.

Harriet Backer-elev

Borghild Røed Lærum var elev ved Harriet Backers malerskole på Pultosten i Kristiania. Kunsthistoriker Hilde Mørch mener det er usikkert når Borghild Røed begynte ved skolen, da Røed Lærum er nevnt i elevprotokollen for første gang i 1897/98. Hun står oppført i elevprotokollen for tre år frem til 1900–01. Senere studier var som elev under J.F. Willumsen, Fernand Leger, Marie Wasilieva og André Lhote.

Under Backer fikk hun undervisning i akt tegning og maleri etter levende modell. I sin dedikasjon til å beherske å male kroppen, studerte Røed Lærum anatomi ved Universitetet, muligens på oppfordring fra Backer. Backers undervisning var preget av Léon Bonnats metodiske korrektur av elevenes arbeid, hvor arbeidsprosessen var ansett som viktigere enn det ferdige verket. Etter endt undervisning ved Pultosten i 1901, fikk Røed Lærum gode skussmål fra sin læremester: "Frk Borghild Røed har efter min Mening et betydelig og udviklingsdygtigt Talent. Hun har i de sidste Vinter gjort gode Fremskridt som Elev av min Malerskole, og jeg er overbevist om, at hun, ved fortsat Studium, med sin gode Formsans og sit sunde Syn paa Farve, vil kunne blive en dygtig Kunstnerinde." (Harriet Backer)

Til Paris, Høstutstillingen og utsmykning

Da Røed Lærum drar til Paris i 1901/02 for å bli kunstner, bryter hun med en gjeldende idé om at kunstnerisk praksis kun var ment som en syssel og ikke som en profesjon for tidens kvinner.

Hun debuterer på Høstutstillingen i 1901 med bildet "Skovstudie". Maleriet er et lite, naturalistisk og koloristisk, som er svært beslektet med flere av hennes bilder fra slutten av 1890-årene. Til tross for å være i sine spede begynnelse av utdanningen, får hun i 1903 oppdraget med å utsmykke et kapell på hjemstedet Hvitsten, og maler "Jesus Gethsemane". Motivet har en forenklet bakgrunn og viser Jesus i en rød kjortel med hendene utstrakt.

Intime motiver, gryende kubisme og parisisk innflytelse

Under oppholdet på Backers malerskole, treffer Borghild Røed kunstneren Arne Lærum. Paret gifter seg i 1906 og deres tre døtre blir en yndet motivkrets. Motivene av døtrene er tydelig influert av fargebruken fra Backer-skolen. Røed Lærums portretter av barna skildrer barndomsårene og familielivets ulike faser med intimitet og innlevelse. Med årene utvikler barneportrettene seg til ungdomsfigurer, ofte fremstilt foran forenklede flater. Disse maleriene gir et frempek mot Lærums kubistiske interesse og hennes tilknytning til det avantgarde maleriet.

Da ekteparet og deres barn flytter til Paris i 1912, får kunstnerparet undervisning av den russiske avantgardekunstneren Marie Vassilieff ved Académie Vassilieff i Montparnasse. Vassilieff kom til Paris i 1905, og hadde eget atelier fra 1909. Hennes utdanning var fra kunstakademiet i St. Petersburg og deretter studier hos Henri Matisse fra 1907. Vassilieffs atelier og skole var et samlingspunkt for den parisiske avantgarden, frekventert av Picasso, Braque, Gris og Matisse, med flere. Dessverre foreligger det lite dokumentasjon av Vassiliefs egen kunstneriske produksjon, men Røed Lærums malerier fra 1912–14 sies å være influert av Vassilieffs motivvalg, komposisjon og en skjematisk behandling av billedflaten.

Rett før utbruddet av første verdenskrig, vender Røed Lærum og hennes familie hjem igjen til Norge. Skifte i omgivelser, gir også et skifte i motiver og utførelse: Røed Lærum vender seg igjen mot det tradisjonelle motivet og en naturalistisk fremstilling. Men hun bryter like raskt med dette, og går tilbake til et mer kubistisk, fargesterkt og ekspresjonistisk maleri hvor form og farge er tydelig formulert. Vi ser også en påvirkning av Fernand Lègers interesse for å skildre mennesker og maskineri. Farge og linje er dominerende, med motiver som er bygget opp av tydelige geometriske former. Samspillet mellom menneske og maskin, vitner om en fremtidstro og optimisme vi kan kjenne fra flere av Røed Lærums samtidige, og som speilet tidsånden på begynnelse av et nytt århundre.

Det kubistiske formspråket trer tydeligere frem etter at Røed Lærum drar tilbake til Paris i 1919. Hun mottar undervisning ved André Lhote sin malerskole. Lhotes undervisning var på tidlig 1920 tallet særlig preget av en klassisk holdning til komposisjonens oppbygging og fargebruk. Her går undervisning hovedsakelig i tegning, med en streng komposisjon, uten å være symmetrisk. Særlig sees dette i en glidende overgang mellom bakgrunn og figur, som skaper en harmonisk helhet. I Kvinneakt 1921(Kat.nr. 21, Lillehammer Kunstmuseum, 1996) er kvinnens nakne kropp delvis dekket av hennes omfavnende positur. Akten er i halvfigur, skåret ved kvinnens torso. Hennes vridde overkropp og drømmende blikk, formidler en intimitet og utilgjengelighet som står i kontrast til det geometriske formspråket.

Røed Lærum hadde også kontakt med flere av de norske kunstnere som befant seg i Paris under 1920 årene. Særlig var hun knyttet sterkt til noen av de andre Backer-elevene Charlotte Wankel, Ragnhild Knarbø og Ragnhild Keyser. Andre norske bekjentskaper fra samme periode i Paris var Axel Revold, Henrik Sørensen, Jean Heiberg og Thorvald Erichsen.