ET GJENFUNNET PORTRETT

Vinteren 1924 oppholdt Ludvig Karsten (1886-1926) seg hos familien Langaard på gården Staur. Her malte han både portretter, interiører og representasjonsbilder av godseieren og hans nærmeste. Senere samme år arbeidet han i både Skagen og Paris.

Maleriet som nå skal selges, er registrert som katalog nr. 303 i Nils Messels verksoversikt fra 1979 som Portrett av Tone (1924). Maleriet er registrert med inskripsjonen «Til Tone/fra Karsten/-24», øverst i venstre hjørnet. Et minus i sidemargen indikerer at verket ikke har blitt funnet og ansees som tapt da katalogen ferdigstilles i 1979. I Karsten‑litteraturen forekommer det ingen dokumentert nær relasjon med navnet Tone, noe som styrker antakelsen om at portrettet kan ha vært utført som et privat bestillingsarbeid. Dette forklarer også hvorfor bildet ikke dukker opp i offentlige utstillingskataloger, og dermed anses som tapt. Når slike verk kommer opp til overflaten er det ofte i kjølvannet av ny kunsthistorisk forskning og utstillinger, som en påfølgende naturlig vitalisering av et kunstnerskap. Slike funn bidrar til å sette søkelys på manglende brikker og blindsoner i et kunstnerskap.

Foto som forelegg

Maleriets påskrift indikerer en personlig tilknytning mellom kunstneren og den portretterte, og taler for at maleriet var ment som en gave. Kompositorisk skiller verket seg fra mer konvensjonelle portretter, ved sitt liggende format og asymmetriske oppbygning. Karsten har portrettert kvinnen fra hoftehøyde, og hun er plassert forskjøvet til høyre side av billedflaten. Formatet, kombinert med en dynamisk og åpen penselføring, kan sees i flere av Karstens verker fra 1920‑årene. Koloritten, som er dominert av blågrønne valører i tett avstemte nyanser, er typisk for kunstnerens arbeider fra samme periode og viser klare paralleller til I tanker (1920) og Dobbeltportrett (1925).

Til tross for Messels omfattende arkivstudier, foreligger det ingen identifikasjon av modellen eller sikre opplysninger om hvor maleriet ble utført. En hypotese er at Karsten kan ha arbeidet etter fotografisk forelegg. Han benyttet denne metoden ved flere anledninger, blant annet i Selvportrett på Kongens Nytorv (1920) og i det posthume Portrett av Karstens mor (1926). I begge maleriene er fotografiske kilder dokumentert som arbeidsgrunnlag. Dateringen av Portrett av Tone 1924 plasserer arbeidet midt i en periode hvor Karsten benyttet seg av fotografi som forelegg for maleri. Denne metoden har vært lite belyst i forskningen på Karsten, og Portrett av Tone 1924 åpner opp for nye hypoteser om hvordan Karsten arbeidet.