Harriet Backers musikkinteriør

Backers maleri Interiør fra slottsforvalterboligen 1896 føyer seg inn i en rekke av interiører hvor klaveret er en sentral del av komposisjonen. Interiøret er malt fargerikt og med frie penselstrøk. Dagslyset flommer inn og gir liv til planter og øvrig interiør. Likevel er det klaveret som trekker blikket vårt innover i motivet, og fremkaller fantasier om lyd og klang.

Harriet Backers kunstnerskap er tett knyttet til musikken, noe som kommer tydelig fram i mange av hennes interiørmalerier med piano som en del av motivet. Musikken var en integrert del av livet hennes helt fra barndommen, der hjemmet var fylt av sang, klaverspill og improvisasjon. Den nære relasjonen til søsteren, komponisten og pianisten Agathe Backer Grøndahl, ble avgjørende for Backers kunstneriske utvikling. Som ung fulgte hun søsterens musikkstudier gjennom Europa, og Backer beskriver selv hvordan hun lot seg gripe av musikken i denne perioden.

I disse maleriene blir pianoet mer enn et instrument; det blir et sanselig og stemningsbærende sentrum i rommet. I verk som Andante (1881) dveler Backer ved øyeblikket mellom tone og stillhet, der pianisten lytter innover og musikken fyller rommet som noe usynlig og samtidig nærværende. De mørke valørene, tekstilene og de varme treflatene understreker den musiske atmosfæren Backer evnet å fange. Disse motivene diskuteres særlig i lys av genremotivets tradisjon og Backers egen kunstpraksis av kurator Tove Haugsbø i «Harriet Backer og forholdet mellom maleri og musikk» (Hvert atom er farge, 2023).

Backers musikkinteriører skiller seg fra den konvensjonelle billedtradisjonen av kvinner ved pianoet, ved å være mindre idylliserende og mer opptatt av sammenhengen mellom rom, stemning og klang. Hun maler både profesjonelle musikere, venner og familiemedlemmer i intime musikkstunder. Den spillende er ofte avbildet uten noteblad, slik at musikken framstår som et spontant, levende og personlig uttrykk. Musikken er et bærende element i disse maleriene, som minne, atmosfære og kunstnerisk uttrykk. Interiørene beveger seg i grenselandet mellom de fysiske objektene og den flyktige lyden.