Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Grev Wedels Klassiske og Moderne

Auksjon tirsdag 25. mai 2004 kl 18:00

Store Sal

Tidemand, Adolph (1814-1876)
Ulvejegere på seteren 1854

Olje på lerret
50,5x46
Signert og datert nede t.h.: A. Tidemand 1854

Auksjonert tirsdag 25. mai 2004 kl 18:00

Vurdering
NOK 1 500 000–2 000 000

Tilslag NOK 1 850 000

LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania 1878, kat.nr. 428, med titler: Ulvejægere paa Sæteren og Jægerens Hjemkomst.

Maleriet Ulvejegere på seteren er fra 1854 og er malt i det tiåret nasjonalromantikken var på sitt absolutte høydepunkt i Norge. Det var en sterk interesse for alt som var opprinnelig norsk på denne tiden. Mange kunstnere reiste innover i landet for å male den storslåtte naturen, folkeeventyrene ble samlet, interessen for det folkelige og det historiske Norge var meget stor, og Tidemand bidro på sin måte med folkelivsskildringen.

Tidemand reiste på en studietur til Norge i 1843 som kom til å bli skjellsettende. Da møtte han den norske bondebefolkning og den tradisjonelle levemåten på landsbygda for første gang. Han ble grepet av det og studerte blant annet folkedrakter og interiører inngående. Naturtro detaljer kunne han inkorporere i sine større komposisjoner, som her med fullt av gjenstander som hørte til seterlivet. Tidemand brukte ofte årestuen, som i dette bildet av ulvejegerens hjemkomst, for å skape det miljø han ville ha for handlingen i bildet.

Tidemands genrebilder har gjerne et litterært tilsnitt. Bildene forteller en historie og ofte er det, som her, en interessant og dramatisk situasjon. Her har han samlet menneskene rundt åren. Den unge mannen som røker pipe sitter avslappet i forgrunnen. Han er en mørk forgrunnsfigur som introduserer oss som betraktere til den scenen som utspiller seg rundt åren. Den gamle jeger sitter til venstre med en hånd hevet, han er i ferd med å fortelle den dramatiske jakthistorien. Han har ikke fått satt fra seg geværet engang, han sitter på en pinnestol med jakke og lue på. Ulven ligger død for hans føtter med tungen ut av kjeften. Kvinnene har folkedrakter på seg. Lyset faller på menneskene i rommet, særlig på den gamle jegeren som har oppmerksomheten rettet mot seg. Lyset faller varmt glødende på den gamle konen også som sitter ved ilden. Ellers fordeler lyset seg mer diffust på alle gjenstander som er i rommet langs veggene. Ilden sender røyk opp i rommet mot ljoren i taket og røyken sprer seg ut i rommet og gjør krokene mørke, der kan man bare se interiøret antydet. I dette bildet har Tidemand også latt det falle lys inn fra en annen kilde. På venstre vegg i interiøret for oss, er det en åpen glugge som sender litt dagslys inn i stuen. Den unge kvinnen i bakgrunnen opplyses av dette kaldere lyset. Tidemand har mesterlig gitt inntrykk av alle lokalfargenes forskjellige toner og hvordan de endrer seg i forskjellig lys.

Årestuen med sin dunkle belysning passet meget godt for Tidemand når han skulle skildre menneskenes livsbetingelser på landet. Man synes å få et bilde på en skummel og farlig verden der ute i den ville naturen, som man kunne lukke døren til og ha det trygt i den lille stuen. Ved hjelp av mørke og lys dramatiserer Tidemand historien på romantisk vis.