Nerdrum var ikke lenger ung og begavet. Han var nå en etablert kunstner som ikke kunne forvente dispensasjoner. Utstillingen i Kunstnerforbundet i 1973 var den største mønstringen så langt. Han stilte med både malerier, tegninger og litografier. Av maleriene var det en rekke portretter (hvorav Ulrikke 1973 må ha vært ett av dem) foruten To mennesker, Morgen og Trygd. Igjen ble det en stor salgs- og publikumssuksess. Og denne gang ble det også offentlige innkjøp: Oslo Kinematografer kjøpte To mennesker, Riksgalleriet Morgen, og for første gang kom Nasjonalgalleriet på banen og kjøpte Trygd og et selvportrett (tegning).

Nerdrum fikk god kritikk i Handels- og Sjøfartstidene (26-10-1973) og av vennen Karl Erik Harr i Dagbladet (24-10-1973). Kritikken viste ellers at det ikke var god tone å like eller akseptere Nerdrums kunst, men det var likevel vanskelig å avfeie ham som udugelig. Det var ikke plass for ham i tidens homogene kunstforståelse, samtidig måtte man motstrebende medgi at han tross alt kunne noe.

Jan-Erik Ebbestad Hansen "Fenomenet Nerdrum", s.92 under overskriften "Nerdrum-debatten".