Auksjon torsdag 12. desember 2013 kl 15:00
Munch, Edvard(1863-1944)
Richard Strauss

Litografi trykket i svart på middels tynt gulhvitt
Arket: 478x329 mm Motivet: 317x215 mm
papir Signert med blyant nede t.h.: Edv Munch

Påtegnet av trykkeren med blyant nede t.v.: "Forsöks tryk 7. 10/3 -1917. 41-68"
Trykt av Nielsen.
1917
Woll 607.

Vurdering
NOK 20 000–30 000

Auksjonert torsdag 12. desember 2013 kl 15:00

Tilslag NOK 30 000

LITTERATUR: Arvid O. Vollsnes: Universitetets Aula Glimt fra et 100-årig mangfoldig musikkliv, utgitt i forbindelse med Universitetets 200-års jubileum, Oslo 2011.

Gerd Woll: Edvard Munch Samlede grafiske verk, Oslo 2012, kat.nr. 607.

Munch-museet om Edvard Munchs møte med Richard Strauss, www.munchmuseet.no.

Wikipedia om komponisten Richard Strauss.

Geir Rakvaag: «Midt i musikken», Tine Thing Helseths festival, Tine@Munch, i Munch-museet 7.-9. juni 2013 i jubileumsåret for Edvard Munchs 150-års fødsel, Dagsavisen, 4. juni 2013.

Dette trykket av Edvard Munch er relativt sjeldent. Det er bare ni eksemplarer i offentlig eie. Dette samlede tallet er ofte en indikasjon på hvor mange som befinner seg i privat eie, nemlig omtrent like mange. Regner man ut fra det som står hos Woll er tallet på trykk i privat eie i det minste elleve. Edvard Munch fikk trykket sine trykk før nummerering av opplag var blitt vanlig, så man kan ikke eksakt vite hvor mange eksemplarer som finnes av hvert motiv. Dette eksemplaret av trykket er også sjeldent fordi det er et av prøvetrykkene eller forsøkstrykkene. Hos Woll står det at det er minst fire prøvetrykk fra 10/3 1917. Dette er nummer 7, så det er et trykk som ikke er registrert av Munch-museet fra før, men i og med at Woll skriver minst fire, har museet vært klar over at det finnes noen flere fra den datoen. Datoen må være feil, men det kommer jeg tilbake til! Det står videre at det finnes minst 14 fra 17/7 1917 av det samme motivet, og her står det ikke forsøkstrykk, så det er nok hovedopplaget.

Richard Strauss (1864-1949) var en tysk komponist under senromantikken og den tidlige modernistiske æra. Han var ikke i slekt med komponistene Strauss i Wien. Strauss' musikk er for det meste utpreget romantisk. Den er hovedsakelig tonal og med tydelig melodisk struktur. Den preges imidlertid også av komponistens særegne ekspresjonistiske tonespråk, med avanserte harmonier og oppfinnsom bruk av dissonanser. Det synes som om Munchs billedspråk med sine ekspresjonistiske tendenser ville kunne appellere til Strauss, og det gjorde det også.

I september 1916 var åpningen av Aulaen med Munchs bilder et faktum. Nå kunne salen brukes til foredrag og konserter i sin nye lysende prakt. Konsertarrangøren Rudolf (Rulle) Rasmussen, som også kjente Munch, arbeidet for å få Richard Strauss til Oslo for å holde konsert i Aulaen, og han fikk det til, selv om det var bitende kaldt i mars i 1917. Strauss kom for å akkompagnere på flygel den tysk-rumenske tenoren Rudolf Steiner til egne sanger. Den 17. og 18. mars 1917 ble konsertene, eller romanseaftenene, holdt. Strauss hadde med en gang han kom inn i salen blitt mektig imponert over Munchs bilder på veggene, han uttalte: «Aber Gott im Himmel! Was ist das für herrliche Gemälde!» (Men Gud i himmelen! Hva er dette for herlige bilder!) Han satte på seg sin lorgnett og syntes nærmest å konsentrere seg mer om å se på bildene enn om konserten.

Som det står hos Vollsnes:

Strauss ble helt bergtatt av Munchs bilder, han mistet munn og mæle og kunne nesten ikke ta øynene fra dem selv mens han spilte. S. 8.

Dagen etter, 19. mars, fikk impresarioen Rulle Rasmussen Munch ned, slik at han kunne møte Strauss. Denne dagen tegnet Munch et portrett av ham. Det er dette portrettet Munch fikk trykket som litografi.

Richard Strauss holdt Munch for å være verdens største maler, og han nevnte Rembrandt og Munch i samme åndedrag.

Det var mange arrangementer i forbindelse med utstillingene i Nasjonalgalleriet og Munch-museet ”Munch 150”, som ble holdt fra 2. juni til 13. oktober 2013, i dette jubileumsåret for Edvard Munchs fødsel. Nasjonalgalleriet tok for seg Munch fra 1882 til 1903 og Munch-museet Munch fra 1904 til 1944. Tine Thing Helseth, vår kjente trompetist, spilte på Munch-museet på den offisielle åpningen 2. juni. Hun skulle ha sin festival samme sted noen dager senere og ble i den forbindelse intervjuet av Dagsavisen.

Tine Thing Helseth uttalte i forbindelse med sin festival: Jeg har lest mer og mer om Munch. Jeg tenkte først at det ville bli veldig dystert, med mye angst og død, men her er også mange lystige motsetninger, med kvinner og kjærlighet. Munch hadde mange venner og tilhengere, men samtidig var han ensom. Noe av musikken vi fremfører har tema som kjærlighet, død, ensomhet og usikkerhet. En av konsertene heter «Munchs ønskekonsert», der vi spiller musikk han kan ha hørt og likt. Edvard Munch kan ha kjent flere komponister og en av komponistene han jo møtte var Richard Strauss. Han kom til Oslo og så «Solen» i Aulaen, og sa «sånn skal min musikk være». Rakvaag.

I og med at Munch tegnet Strauss 19. mars 1917, må trykkeren Nielsen ha notert feil dato på forsøkstrykkene fra 10/3 1917. De kan ikke være så tidlige. Skulle det ha stått 10/4, 10/5, 10/6 eller 10/7? Kanskje 10/7 bare er litt utydelig skrevet? Antagelig er ikke forsøkstrykkene senere for det finnes jo trykk med en annen datering 17/7 1917, som ikke er betegnet som forsøkstrykk.