LITTERATUR: Frode Haverkamp: Hans Gude 1825-1903, mag.avh., Oslo 1982, oeuvrekat.nr. 639 med tittel: Eketreet.

Hans Fredrik Gude ble professor i landskapsmaleri i Karlsruhe i 1864. Han kom til å bli boende i Karlsruhe til 1880. Gude utviklet sin kunst i løpet av sin karriere fra et romantisk mot et mer realistisk uttrykk og tiden i Karlsruhe betegner i så henseende en overgangsperiode. Under romantikken var det viktig å idealisere naturen og å gi inntrykk av de store krefter i naturen ved hjelp av motiv og teknikk, mens naturinntrykket under realismen skulle gjengis på en mer umiddelbar, likefrem og nøktern måte, og da valgte man andre motiver og brukte en annen teknikk. Gude hadde møtt engelske kunstnere i Wales i 1862 til 1864 som med liv og lyst gikk inn for det realistiske friluftsmaleriet, men for Gude ble det å kunne bearbeide sine naturinntrykk til gjennomarbeidede komposisjoner i atelieret en foretrukken arbeidsmetode. Man kan se denne utviklingen i Gudes kunst i et bilde som dette hvor den store eiken og staffasjefigurene gir en nøktern beskrivelse av et tre og noen figurer. Motivet er mer hverdagslig, ikke hentet fra den ville fjellheimen, men treets dimensjoner gir allikevel assosiasjoner til en mektig natur. Treet er ikke raskt nedtegnet som en friluftsmaler ville gjøre det, for detaljene er fint utpenslet. Lysføringen er også preget av en effektfull beregning mellom lys og skygge. Maleriet er et typisk eksempel på Gudes sen-romantiske kunst, som er betegnet som en "erindringens kunst".