LITTERATUR: Gerd Woll: Edvard Munch – Samlede malerier, Oslo 2008, se kat. nr. 573 og 575.
Magne Bruteig: Munch – Tegneren, Oslo 2004.
I Edvard Munchs generøse gave til Oslo inngikk ca. 4500 tegninger, som i dag er en del av Munch-museets samlinger. I sin bok, utgitt til utstillingen «Munch – Tegneren» kuratert av forfatteren i Musée d’Ixelles i Brussel, vist 19.02.-16.05.2004 og presentert på Munch-museet 21.10.2004-16.01.2005, løfter Magne Bruteig på lokket til denne skattekisten.
Hans beskrivelse av Munch som tegner kan også overføres på denne tegningen, som befinner seg i privat eie:
Uensartet som de er – én ting har de fleste tegningene felles; de er uformelle, impulsive, uanstrengte. Hvis det nå er riktig at han sjelden så på tegningene som ferdige, selvstendige kunstverk, betyr det at han i enda større grad kunne være seg selv i tegningene. De var ikke ment å skulle presenteres for et kresent publikum, han trengte ikke å prestere noe. Nå var det jo Munchs styrke at han greide å beholde det impulsive, «uferdige» også i sine malerier – en styrke som riktignok ble oppfattet som en stor mangel av hans samtid. Selv i dag kan man la seg lure til å tro at Munch var geniet som i øyeblikkets inspirasjonsrus gjøv løs på lerretet og gjorde bildet ferdig der og da. Tegningene viser med all tydelighet at slik var det ikke. Ikke slik å forstå at han ikke var følelsesmessig engasjert i selve maleprosessen, eller i arbeidet med grafikken. Det har vi mange bekreftelser på. Men da var det meste allerede grundig gjennomarbeidet, både med hodet, hjertet og hånden. Bruteig, s. 14.
I tre malerier fra 1903-04 har Edvard Munch malt motiver fra bordeller, Woll 572, 573 og 575. Under 572 står det blant annet:
Av Schieflers dagbøker framgår det … at Munch malte i bordeller i Lübeck i 1903 … . Woll, s. 599.