Auksjon onsdag 9. desember 2015 kl 15:00
Munch, Edvard(1863-1944)
Kristiania-Boheme I

Radering trykket i svart på tykt beige engelsk
Arket: 343x478 mm Motivet: 205x285 mm
kobbertrykkspapir Usignert

1895
Woll 15 b) II. Meier-Graefe mappen.

Vurdering
NOK 100 000

Auksjonert onsdag 9. desember 2015 kl 15:00

Tilslag NOK 120 000

LITTERATUR: Gerd Woll: Edvard Munch – Samlede grafiske verk, Oslo 2012, kat. nr. 15.
Halvor Fosli: «Edvard Munch og Kristianiabohemen», Munch på papir Tegning – grafikk – akvarell, utstillingskatalog Munch-museet 02.11.2013-02.03.2014, Oslo 2013, s. 92-109.

Personene på bildet er antakelig en student ved navn Holmsen (med hatt), den norske forfatteren Axel Maurer (1866-1925), og Munch selv i profil helt til venstre. Woll, s. 48.

Uttrykket Kristianiabohemen ble trolig brukt første gang i 1883 i Hans Jægers lesestykke «Olga», og benevner «Herman Eek og hans venner». Eek er Jægers pseudonym på seg selv. Han hadde blitt beryktet i byen gjennom tre offentlige taler om prostitusjon i 1882. Bohemkretsen rundt Jæger – den utstøtte folketaleren, ungdommens forfører, usedelighetens apostel – kan dateres fra våren 1882 til den gikk i oppløsning mot slutten av tiåret. …For Munch var utvilsomt Hans Jæger den viktigste i bohemkretsen. De hadde mye felles personlig, framfor alt et stort livsalvor, en uvilje mot lettsinn og overfladisk sosialt liv.

Munch samlet motiv og erfaringer fra kulturavantgardens livsførsel i den lille provinshovedstaden. Eget og andres halvprivate kafé- og atelierliv er det som gir ham mange av de beste motivene i disse årene. Han lever sitt liv i den barnløse, uborgerlige urbaniteten. Tematisk peker Munch mot det nye, moderne, sekulære, disharmoniske, seksualiserte mennesket, med sin sjalusi, lengsel, tomhet, angst, fortvilelse, lyst. …Bohemkretsen rundt Jæger gikk noen år senere sosialt, intellektuelt og politisk konkurs i intriger, utvandring, fattigdom, fengsel, dødsfall og selvmord, og fra denne asken reiste det seg en annen bohemforståelse som har vært rådende fram til i dag – bohemen som en smidig, lettlivet livskunstner, med et selvvalgt, uborgerlig levevis. Fosli 2013, s. 95-105.