Auksjon mandag 12. desember 2016 kl 14:00
Munch, Edvard(1863-1944)
Tiltrekning II

Radering trykket i svart på tykt gulhvitt papir
Arket: 380x446 mm Motivet: 266x336 mm
Signert med blyant nede t.h.: E Munch

1895
Woll 20 II.

Vurdering
NOK 600 000–800 000USD 70 000–94 000EUR 67 000–89 000

Auksjonert mandag 12. desember 2016 kl 14:00

Tilslag NOK 450 000

LITTERATUR: Arne Eggum: Edvard Munch Livsfrisen fra maleri til grafikk Kjærlighet Angst Død, Oslo 1990.

Gruppen av grafiske trykk som har fått tittelen «Tiltrekning» omfatter ikke mindre enn fire varianter; to raderinger fra 1895 og to litografier fra året etter. I alle fire utgavene ser vi i forgrunnen profilen av et mannshode og et kvinnehode vendt mot hverandre. Øynene er tydelig markerte, store og innhulte, og det virker som om deres blikk suges til hverandre. I tre av trykkene (to raderinger og et litografi) utgjør bakgrunnen Kiøsterudgårdens store lindetregruppe og hvite stakittgjerde. Den sugende strandlinjen glir umerkelig over i tregruppens duvende, feminine linjer, kontrastert av det hvite stakittgjerdets maskuline uttrykk. Slik konstruerer Munch et psykisk ladet rom hvor paret representerer den seksuelle dragning som en naturkraft, samtidig som naturen selv blir et sinnbilde på parets tiltrekning til hverandre. S. 75.

Antagelig dannes skyggene av lyset fra vinduene i Grand Hotel i Åsgårdstrand, som lå rett nord for Kiøsterudgården, og hvor det ble holdt ball for de unge.

Opplevelsen av skyggene blir ikke nevnt i noen av de mange litterære notatene som kan knyttes til dette motivet. Skyggen som uttrykksskapende middel eksperimenterte imidlertid Munch med allerede på 80-tallet, men utformingen av den slik vi ser det i «Tiltrekning», skyldes trolig påvirkninger fra nyromantiske strømninger i tidens billedkunst og litteratur. Blant annet kan Munch ha vært formalt og stemningsmessig inspirert av et avsnitt i Maurice Maeterlincks skuespill «Pelléas et Mélisande», her sitert fra Johannes Jørgensens oversettelse i Samtiden, januar 1893:
«Mélisande: Hvor vore skygger er store i aften…
Pelléas: De slynger sig sammen gjennem hele haven … Aah, de kysser hinanden langt borte … Se! Se!». S. 76-79.