Avsluttet
Munch-Auksjonen 2016

Auksjon mandag 12. desember 2016 kl 14:00

Hotel Continental

Munch, Edvard (1863-1944)
Selvportrett

Litografi trykket i svart på tynt japanpapir
Arket: 552-558x400-407 mm Motivet: 455x319 mm
Signert med blyant nede t.h.: Edv. Munch (Det er en viss usikkerhet om signaturens autentisitet).

1895
Woll 37 III.

Auksjonert mandag 12. desember 2016 kl 14:00

Vurdering
NOK 500 000 USD 59 000 EUR 55 000

Usolgt

LITTERATUR: Peter W. Guenther: Edvard Munch, travelling exhibition The University of Houston 1976
(vandreutstilling Universitetet i Houston 1976).
Gerd Woll: Edvard Munch 1895 første år som grafiker, utstillingskatalog Munch-museet, Oslo 1995.
Gerd Woll: Edvard Munch Grafikk fra 1896, utstillingskatalog Munch-museet, Oslo 1996.

Etter sin berømmelige skandalesuksess i Berlin i 1892, ble Edvard Munch boende der og hadde arrangert flere utstillinger som vakte oppsikt og trakk mange mennesker. Men han solgte omtrent ingenting, og i mange år var billettpengene fra utstillingene hans viktigste inntektskilde. Dels for å sikre seg bedre inntektsmuligheter, dels fordi han var opptatt av å nå flest mulig mennesker med sitt kunstneriske budskap, begynte Munch med grafikk på seinhøsten 1894 i Berlin. Hans første raderinger og litografier gjentok stort sett motiver han tidligere hadde utformet i maleri, men de grafiske teknikkene fascinerte ham fort som selvstendig kunstnerisk medium. Woll 1996, s. 9.

Som kunstner var ikke Munch noen nybegynner i 1894. Han var riktignok ikke mer enn 31 år, men hadde alt en lang rekke av sine mest kjente arbeider i olje bak seg. Med sin mange og kontroversielle utstillinger de siste åra, var han faktisk i ferd med å skaffe seg et internasjonalt ry. Woll 1995, s. 11.

Tidlig lager han raderinger, men også de tidligste litografiene tar opp kjente motiver, men her går han også løs på de mer problematiske bildeideene, og utfører kraftfulle svart-hvitt utgaver av motiver som «Skrik», «Madonna», «Vampyr», «Smuget» og «Hendene» for å nevne de viktigste. Dessuten lager han sitt praktfulle «Selvportrett med knokkelarm». Woll 1995, s. 12.

I den første tilstanden av «Selvportrett» ser vi hvordan han først ikke helt har oppnådd en skikkelig dekkende sort bakgrunn, men så har gått over med mer tusj – og til sist rispet inn fine linjer i det sorte med en nål – slik at han oppnådde den silkemyke, dypsorte flaten som er så typisk for hans tidligste litografier. Woll 1995, s. 21.

Under kunstneren kommer det frem et skjelett av en arm og en hånd, som gjør bildet til et virkelig “memento mori”, en effekt som videre forsterkes av kunstnerens bleke trekk. Guenther, s. 70.