LITTERATUR: Glenny Alfsen: «Gleditsch, Rolf Juell», Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, s. 754-755.
Wikipedia om Othon Friesz og Araujo.

Rolf Juell Gleditsch var elev under Othon Friesz og Araujo i Paris fra 1920 til 1921.

I begynnelsen av 1920-årene var Gleditsch tydelig påvirket av den franske kubismen. Alfsen, s. 754.

Hans lærere i Paris var altså Othon Friesz og Araujo. Othon Friesz (1879-1949) reiste fra sin hjemby Le Havre til Paris og kom inn i kretsen rundt Henri Matisse, og stilte ut sammen med "fauvistene" i 1907. Senere kom han til å gå inn for en mer tradisjonell stil, som han hadde lært av sin gamle lærer i Le Havre inspirert av eldre franske kunstnere som Poussin, Chardin og Corot, men med respekt for Paul Cézannes tanker om logisk komposisjon, enkel fargetonalitet, soliditet og klart skille mellom flatene. Med sin respekt for tradisjonen, men også med grundige kunnskaper om det moderne maleri, må han ha egnet seg som lærer. Han var lærer ved Académie Moderne i Paris fra 1912 til 1921, avbrutt av 1. verdenskrig, der han deltok. Fra 1925 var han professor ved Académie Scandinave og fra 1926 ved Académie de la Grande Chaumière. Pedro Araujo var fransk-brasilianer, oppvokst i Paris. Han var kunstner, men malte lite, han gikk i større grad inn for sin lærervirksomhet. Det var mange skandinaver som var elever av ham, og i en av bøkene om Hjalmar Haalke, som var en av dem, står det endel om hans prinsipper innenfor kunstfaget, som han var en ivrig formidler av. Han var inspirert av modernismen og regnes blant senkubistene, men han var også inspirert av renessansens komposisjonskunst med læren om det gyldne snitt. Etter 1. verdenskrig var det mange som ville tilbake til noe mer konstruktivt i kunsten. Det første opprøret innenfor modernismen med kubisme, fauvisme, dadaisme hadde man gjennomlevet og det sammen med den fryktelige krigen, hadde fått kunstnere til å ønske å finne tilbake til noe roligere både med hensyn til komposisjon og farge.