Auksjon mandag 4. desember 2017 kl 18:00
Thaulow, Frits(1847-1906)
Ingeborg i sofaen, Sandø 1882

Olje på mahogniplate
28x46
Signert, stedsbestemt og datert nede t.v.: Sandö 30 Aug 82 Fits Thaulow

Utstilt:

Oslo Kunstforening 1952, kat.nr. 51.
Blaafarveværket, Fritz Thaulow, 28. juli-1. oktober 1979, kat.nr. 20 med tittel: "Fru Ingeborg Thaulow".
Norsk Folkemuseum, Oslo, Portrett i Norge, 18.11.04-04.04.05, uten kat.nr., med tittel: "Ingeborg Thaulow". Blaafarveværket, Munch og malervennene på Modum, 11. mai-22. september 2013, kat.nr. 7, med tittel: "Fru Ingeborg Thaulow, Sandø, 30/8-1882".

Vurdering
NOK 150 000–200 000USD 18 500–24 600EUR 15 900–21 200

Auksjonert mandag 4. desember 2017 kl 18:00

Tilslag NOK 330 000

LITTERATUR: Henning Gran og Reidar Revold: Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo 1945, avbildet i farger pl. 47.
Vidar Poulsson: Fritz Thaulow, utstillingskatalog Blaafarveværket 1979, kat.nr. 20, avbildet s. 19.
Anne Wichstrøm: "Rom, Kropp, Blikk - Kvinneportrettet i moderniteten", utstillingskatalog Portrett i Norge, Norsk Folkemuseum, Oslo, 18.11.04-04.04.05, uten kat.nr., avbildet s. 142.
Vidar Poulsson: "Frits Thaulow", utstillingskatalog Munch og malervennene på Modum, Blaafarveværket, Modum, 11. mai-22. september 2013, kat.nr. 7, avbildet s. 55.

Under overskriften "De nærmeste" omtaler Wichstrøm dette maleriet:

Frits Thaulow malte portrettet av sin ektefelle Ingeborg Thaulow 30. august 1882, i følge bildets signatur. Bildet er malt i losens hus på Sandø utenfor Hvasser, der Thaulow malte om sommeren sammen med blant andre Christian Krohg. Men bildet assosierer langt fra til norsk sommer- og ferieliv. Den danske Ingeborg sitter bak et bord i en sort biedermeiersofa, og hun har hatt og hansker på, som om hun er på vei ut - eller nettopp har kommet inn. Den sorte kjolens mønster av små rosenknopper skaper sammen med tapetets blomsterranker et koloristisk dekotativt preg, som står i sterk kontrast til stemningen i bildet. Kunstneren har stått tett på det dristig avskårede motivet og sett det litt nedenfra på skrå. I bildets trange rom skaper bordplaten et stengsel mellom de to ektefellene, Ingeborg er som trengt inn i rommet, reelt og metaforisk er hun uten bevegelsesfrihet. Hun vender ansiktet bort, med et blikk og uttrykk som kan kalles avvisende eller uvillig, men kanskje først og fremst er sørgmodig. Det ufrie uttrykket kan tolkes i lys av den følelsesmessige situasjon ektefellene befant seg i. Bare noen måneder etter at portettet ble malt ble de separert, etter ni års ekteskap. Wichstrøm, s. 141.

Ingeborg ser i dette bildet ut som om hun lengter ut, kanskje har hun akkurat vært ute på en spasertur, som Wichstrøm skriver, det kinnet vi ser er friskt rødt og nesen er også rødlig. Kanskje har hun vært ute i solen og lengter ut igjen. Thaulow har maktet å skape en følelse av friluftsmaleri innendørs, "plein-airen i interieuret" som Harriet Backer senere skulle kalle det, med det lyse, blomstrete tapetet, med lyset som faller på Ingeborg og på linduken på bordet. Maleren har maktet å gi de forskjellige stoffene realistiske detaljer, det litt tørre inntrykket av tapetet, det fyldige i den blå-sorte fløyelen som sofaen er trukket med og kanten øverst på sofaen i tre som likeledes er malt i blå-sort, i kontrast til kjolens tynne stoff som er holdt sammen over brystet i mange tette folder som gir stoffet et fint fall og den glinsende hvite linduken på bordet i damaskvev. Frits Thaulow var helt på høyden med det franskinspirerte realistiske friluftsmaleriet som var moderne for de norske kunstnerne på denne tiden.

Ingeborg Thaulow (1852-1908) var født Gad. Hennes søster, Mette-Sophie, var gift med den senere berømte, franske maleren Paul Gauguin (1848-1903), som var en foregangsmann for modernismen i maleriet med syntetismen. Ingeborg var gift med Frits Thaulow fra 1874 til de formelt ble skilt i 1886. De fikk to døtre sammen. Frits Thaulow giftet seg i 1886 med en av Lasson-døtrene, Alexandra (1862-1955). En av hennes søstre var Oda Krohg, gift med Christian Krohg fra 1888.