LITTERATUR: Ernst Malmberg: Larsson - Liljefors - Zorn. En återblick, Stockhholm 1919, omtalt s. 29.
Ulwa Nergaard: Carl Larsson. Signerat med pensel och penna, 1999, oppført i katalogdelen under året 1904 som nr. 1086, s. 93.
Carl Larsson
Wikipedia.
www.carllarsson.se.
Snl.
«Det er runt denna plats jorden snurrar – så märkvärdig är den», uttalte Carl Larsson i Sundborn i 1918. Dette står i dag som motto for Carl Larsson-gårdens hjemmeside, og kan oversettes med: «Denne gården er verdens navle, så fantastisk er dette stedet».
Carl Larsson og hans kone Karin bodde med sine etter hvert åtte barn i Sundborn fast fra 1901. Her skildret Carl Larsson familiens idylliske hverdagsliv i mange, lyse og vakre akvarellmalerier. Karin var også kunstner. Hun bidro på gården med design og veving av tekstiler som forklær, duker og puter. Gården har blitt et ikon når det gjelder svensk innredning og familieliv. Innredningen er bevart på gården, og i dag er den åpen for omvisning hele året. Carl Larsson-gården som den i dag kalles, er blitt et populært turistmål med 60.000 besøkende pr. år.
Carl Larsson er en av Sveriges mest populære kunstnere, og er særlig kjent for sine akvareller. Han utga flere bøker med bilder fra gården med Karin og barna i dagligdagse situasjoner. Den første av disse bøkene «Ett hem i Dalarne» kom ut i 1899 og ble veldig populær. Den kom ut i store opplag og var med på å påvirke svensk innredning og design. Det var Karins far som ga sitt barndomshjem i 1888 til paret, de brukte det noen år som sommersted, før de flyttet inn for godt. De innredet det på særpreget vis med egen kunst og design. Enkle møbler og klare farger var gjennomgående, helt annerledes enn de tunge, mørke interiørene som var vanlig på den tiden.
I Store norske leksikon står det at Carl Larsson vant internasjonal popularitet med sine lyse, vennlige akvareller som skildrer hans hjem og hans familieliv. Han ga ut flere samlinger med egen tekst i tillegg til Ett hem, som De mina 1895, Spadarvet 1906 og Åt solsida 1910.
Om Carl Larsson står det blant annet i Wikipedia:
Carl Larsson ble født 28. mai 1853 i Gamla Stan i Stockholm og vokste opp i en fattig familie, men 13 år gammel ble han oppmuntret av sin lærer til å søke seg til Kungliga Konsthögskolan. For å betale for dette og forsørge seg selv måtte han arbeide, blant annet med retusjering for en fotograf, samtidig som han studerte.I 1877 hadde han spart nok penger til å dra til Paris, som han vendte tilbake til i 1880. Sommeren 1881 besøkte han kunstnerkolonien Grèz-sur-Loing nær Fontainebleau, der han begynte å male akvareller av naturen rundt seg. Deretter så han etter motiver i sine nære omgivelser, for eksempel kona Karin Larsson-Bergöö som også var kunstner og den nyfødte datteren deres i «Atelieridyll».Larsson vant konkurransen om utsmykking av det svenske Nationalmuseum i 1891, og malte fresker på de seks veggene, blant annet Gustav Vasas intåg i Stockholm 1523 og Gustav II Adolf landstiger i Tyskland. Senere arbeidet han blant annet med utsmykking av det nye operahuset og Kungliga dramaten.I 1911 skisserte Carl Larsson Midvinterblot som han mente passet til den siste, gjenværende veggen i nasjonalmuseet. Det oppstod imidlertid strid da han krevde at maleriet skulle plasseres på veggen rett overfor Gustav Vasas intåg. Til sist ble maleriet refusert i 1916 og kom ikke på plass før i 1992. Refusjonen gjorde Larsson svært bitter over hvordan nemnda hadde behandlet ham.
I tillegg til disse store oppdragene er også Carl Larsson kjent for sine gode portretter av blant annet August Strindberg og Oscar Levertin. Han er kjent for sine selvportretter, akter, og som det står i Snl: «og så videre». Han har blant annet malt tre veggfelt for industrimagnaten Pontus Fürstenberg som i dag befinner seg i Göteborg Konstmuseum, og som viser hans lette hånd i tre kolossale malerier med tema: Renessansen, rokokkoen og samtidskunsten. Det var en triptyk som Carl Larsson hadde fått i oppdrag å utføre for trappehuset i Det Fürstenbergske galleriet. Da det i 1902 ble flyttet til museet, var det kunstneren som fikk lov til å innrede hele rommet slik han ville ha det. Under beskrivelsen av veggfeltet Rokkokoen, står det at: Över allt annat älskade Carl Larsson rokokokonsten med dess lätta och spirituella hållning. Rokokon blev också viktig för honom när han sökte ett nytt konstnärligt uttryck åren kring 1890.
Carl Larssons kone, Karin, født Bergsöö (1859-1928), var selv kunstner.
Om henne står det blant annet i Wikipedia:
Karin Bergöö ble født i Örebro og vokste opp i det Bergööske huset i Hallsberg, der hennes far, Adolf Bergöö, var en fremgangsrik kjøpmann. Hun viste tidlig kunstneriske anlegg. I 1877 kom hun inn på kunstakademiet i Stockholm, hvor hun utdannet seg til 1882. Efter avsluttede studier reiste hun i 1882 till den skandinaviska kunstnerskolonien i Grez-sur-Loing utenfor Paris for å fortsette å male. Der traff hun kunstnerkollegaen Carl Larsson. Året etter, i 1883, giftet de seg i Stockholm, men vendte tilbake til Grez-sur-Loing, der deres første datter Suzanne ble født i 1884. I 1885 flyttet de tilbake til Sverige.
I 1888 reiste de igjen til Paris, på uppdrag av Pontus Fürstenberg i Göteborg, som ville ha et stort maleri av Carl til sin kunstsamling. De forlot sine to barn hos Karins foreldre i Hallsberg, og da de kom tilbake ett år senere, dekorerte Carl sine svigerforeldres hjem, det Bergööske huset, før han og Karin flyttet til Lilla Hyttnäs, en gård i Sundborn utenfor Falun, som var Karins fars barndomshjem. Karin og Carl forvandlet det til sitt i dag så berømte hjem, Carl-Larsson-gården.
Til tross for åtte barn arbeidet Karin alltid med sin kunst. Hun designet tekstil, for eksempel ”Karinforkleet”, som hun selv og de som arbeidet på gården brukte. Karin Larsson formga noen av møblene i hjemmet og hun tegnet sine egne og barnas klær. Hun var dessuten hele tiden Carls ”bollplank”, hans sparringpartner, og en pålitelig og ærlig kritiker av hans arbeide.
På en Carl Larsson-utstilling i Victoria and Albert Museum i London i 1997 ble følgende skrevet om Karin Larssons tekstiler og kunstnerskap:
”Karins tekstiler var meget originale. Hun var en forløper for den kommende abstrakte tekstilkunsten. Hennes djerve komposisjoner ble utført med sterke farger og hennes broderier hadde ofte motiver med stiliserte vekster. I svart og hvitt lin omtolket hun japanske motiver. Hun var teknisk virtuos og utforsket tradisjonelle teknikker samtidig som hun eksperimenterte med nye.
I Sundborn utviklet Larssons et estetisk kameratskap. Han var den omseggripende, som dekket veggene med blomster og blad, mens hun var spartansk og ofte abstrakt i sin formgivning. Fargene i interiørene synes de å ha valgt sammen. Deres samlede bidrag skapte en perfekt helhet.”
I denne akvarellen ser man Carl Larssons fine og lette hånd der han har malt sin kjære Karin mens hun er i ferd med å skrelle epler ved spisebordet i deres egenartede hjem i Sundborn, et meget typisk motiv for kunstneren. Hans akvarellmalerier hører til innenfor den dekorative kunsten som var så populær ved århundreskiftet, men er lysere og lettere enn mye annet av det man kjenner fra William Morris, eller vår norske Gerhard Munthe. Carl Larsson har brakt inn noe av rokokkoens letthet og finhet i sin kunst, med ukunstlete og lett tilgjengelige motiver og med bruk av lyse pastellfarger.
