LITTERATUR: Nkl.no.

Arne Kavli var av den generasjonen av malere som ikke gikk på noe akademi. Han hadde liten formell utdannelse som kunstner. Han orienterte seg i kunstverdenen og tok til seg det han ville fra kunstscenen i sin samtid. Kunstnere på denne tiden ville ikke skape føringer for sin kunstneriske karriere ved å knytte seg til akademier eller skoler som de oppfattet som et forstenet og foreldet utdanningsløp. Man skulle finne sin egen vei og hevde sin egen individuelle stil. Arne Kavli begynte som realist, gikk over til ny-romantikken og så over til ny-impresjonismen i sin kunst. Omkring 1910 begynte han, inspirert av fransk kunst og antagelig også av Edvard Munch og Ludvig Karsten, å male ny-impresjonistisk. Det er som ny-impresjonist han er aller mest kjent. Han malte lyse og lette sommer-motiver.

Nils Messel skriver blant annet dette om Arne Kavli i Norsk kunstnerleksikon:

Fra begynnelsen av 1930-årene og fram til sin død hentet Kavli sine motiver nesten utelukkende fra Sørlandet. Det var, ifølge ham selv, ikke naturen i seg selv som virket fascinerende, men lyset på Sørlandet var det derimot noe helt spesielt ved. Derfor kunne han male de samme motivene om og om igjen. Han holdt seg til sitt eget sommerhus på Rønnes utenfor Grimstad, og gikk knapt utenfor den hvitmalte hageporten. …I disse sene bildene vekslet teknikken mellom det bredt oppsummerende og det pointilistisk analyserende. Fargen kunne være lys, til og med krittet, eller fremtre i harde komplementære kontraster i rødt-grønt og blått-gult. Figurer og gjenstander er gjerne malt på en tilsynelatende klosset, lett naiv måte. Som sitt store forbilde, Pierre Bonnard, tettet han flaten med former og farger, men lot ikke enkeltobservasjonene eller rikdommen på detaljer dominere og derved forstyrre det dekorative helhetsinntrykket.