LITTERATUR: Holger Koefoed: "Carl Sundt-Hansen, forord", utstillingskatalog Kunstnerforbundet, Oslo 1974.
Hild Sørby: Carl Sundt-Hansen 1841 -1907, Stavanger 1976.
Hild Sørby: "Carl Sundt-Hansen", Nkl. Snl.

Carl Sundt-Hansen er en av våre mest markante malere under sen-romantikken i overgangen til realismen. Hans utdannelse i Düsseldorf og Paris bidro til interessen for å fremstille virkeligheten på en nøktern måte. Det resulterte som Holger Koefoed skriver: i en fotografisk nøyaktig malemåte.

Sundt-Hansens dempede koloritt og fint utpenslede overflate lar figurene fremtre med en skulptural klarhet - personene trer frem fra billedflaten. ... Det er viktig å peke på det stringente og konsekvente i Sundt-Hansens arbeidsmåte. Han tilstrebet en klarhet i komposisjonen, og den nøkterne, disiplinerte stil passer godt til de alvorsfylte situasjoner han skildret i sine beste arbeider. Koefoed, s. 4.

I dette maleriet er det en jente med lange fletter som, sikkert av praktiske grunner, er bundet sammen bakpå ryggen hennes. Hun sitter og leser. Det er nok en bibel hun leser i. Når man ser nøyere etter kan man få øye på en arm som stikker frem fra skapsengen. Jenta holder den gamle i den ene hånden, mens hun holder Bibelen i fanget med den andre. Interiøret har mange fine detaljer med en rokk hvor man ser at en tynn tråd spinnes. Piken sitter kledd i folkedrakt på en enkel pinnestol. På et bord bak henne er det en apotekerflaske, en skål i stentøy og en trestake med et slukket stearinlys som er nesten helt nedbrent. Symbolsk for et liv som er i ferd med å ebbe ut.

Carl Sundt-Hansens bilder er så detaljert og fint malt at de ser ut som fotografier. Vi forføres av dem til å tro at det er akkurat slik kunstneren har sett motivet, slik han har malt det. Men han satt det sammen slik han ville ha det for å oppnå den riktige effekten. Motivet ble komponert og er ikke et øyeblikksbilde av virkeligheten, slik et fotografi er det.