LITTERATUR: Lorentz Dietrichson: Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania 1878, antagelig kat. nr. 774, oppført under: A. Kronologisk Fortegnelse under året 1874: "774 Studie: Liden Pige, (Model: Thora), nævnt i en Notits af Kunstneren.", s. 207 og under: B. Systematisk Fortegnelse under: V. Studier m. m. i Olie, B. Figurstudier, II. Modelstudier uden speciel Anvendelse, 30-32. 3 Studier fra Norge 1874: 3. "Thora (forsvunden). No 774.", s. 223.
Jan Askeland: Adolph Tidemand, Oslo 1991.
En forsvunnet studie av Adolph Tidemand har herved dukket opp igjen!
Adolph Tidemand reiste ofte på studieturer til Norge gjennom hele sitt voksne liv. Han bodde i Düsseldorf, men han ville tilbake til Norge igjen og igjen for å få friske inntrykk fra den bondebefolkningen han hadde hatt som inspirasjonskilde for sine nasjonalromantiske bilder. Men på sin siste reise til Norge viste det seg at ting hadde forandret seg.
Både i 1872 og 1873 besøkte han igjen Norge, i 1873 var han for siste gang i Vikøy. Og den siste norske studieturen foretok han i 1874, da han reiste over Krøderen til Gulsvik, som han første gang hadde besøkt i 1848 og 1849. Askeland, s. 298.
Gulsvik fikk besøk av Tidemand i 1874. Det skjedde på et tidspunkt da han var rammet av tunge slag. Han var i begynnelsen av året blitt angrepet av en årebetennelse, og i mars fikk han melding om at hans svoger og nære venn, presten Jæger i Vikøy, var død. Senere på våren kom meldingen om at hans eneste barn, sønnen Adolph, var død i Bergen bare 28 år gammel. Da han så om sommeren igjen gjestet Gulsvik, hvor han i sin tid hadde opplevd et bondebryllup, møtte han nå bare sorg og elendighet.
"Så gjæstede han endnu en Gang - den sidste - den kjære Bygd, hvor saamange af hans Ungdoms skjønneste Digtersyner vare dragne ham forbi," skriver Dietrichson. "Over Krøderen, den Indsjø, i hvis hellige Ensomhed han engang, vugget i Fiskerbaaden havde drømt sin dejlige "Aftenstemning" drog han nu paa Dampskibs larmende Dæk, op i Hallingdal; paa Gulsvik, hvor Bondebryllupets gammeldags Herlighed og Farvepragt engang havde henrykt ham, tog han Standkvarter en otte Dages Tid i den civiliserede Gjæstgivergaard. Men der havde lagt sig tunge Skyer ogsaa over hans Ungdoms, engang saa solklare Bygd: ingen mildt rødmende ung Jente stod længer i Fiskerbaaden og stirrede ind i den aabne Aftenhimmel; ingen jublende Brudefærd gyngede frem over Krøderens Vande mod Gulsvik: Brudgommen fra 1849 var en sindssvag gammel Mand paa Gravens Rand, Bruden en rynket, grædenede gammel Kvinde, med svage Spor af den Skjønhed, der engang havde været Bygdens første, Husets Datter laa heftigt syg, - Sønnen var ogsaa her nylig død - og han selv var en barnløs Mand. Her var kun en Opriven af gamle Saar at finde." Askeland, s. 307.
Her oppe i de åtte dagene på Gulsvik fikk han arbeidet med noen studier. Dietrichson oppgir 3 studier: Nr. 1 Guro Syvertsdatter Travendal (denne første er allerede nevnt). Nr. 2 Margit Gulsvik (i Pejsen). Det er bildet som siden er blitt kalt "Nød", og som er berømt for å vise Tidemand også som skildrer av fattigdom i sine bilder. Det er ikke bare "søndagsbønder" han fremstilte. Nr. 3 Thora, hvor det altså i tillegg står i klammer hos Dietrichson: (forsvunden). Det er antagelig det forsvundne bildet vi her har med å gjøre, noe som jo er spennende. Et bilde av Adolph Tidemand som ikke har vært kjent og ikke har vært frembudt før nå, vil alltid ha en egen fascinasjon.
Adolph Tidemand har i hvert fall sett én frisk, liten pike på sin studietur. Modellen Thora er fremstilt veldig naturlig slik et barn vel gjerne vil fremstå når det blir bedt om å stå stille, alvorlig, sjenert. Hun har friskt, røde kinn, som om hun et øyeblikk er avbrutt i det hun holdt på med. Det er også spennende med en studie av Tidemand, som man da vet at han har malt direkte overfor sin modell. Studiene har ofte et realistisk preg, som kunne få et noe glattere preg når de ofte senere inngikk i større komposisjoner, som ble skapt i atelieret. Denne studien fikk ikke noen spesiell anvendelse og som sådan er den også kategorisert av Dietrichson.
