Avsluttet
Grev Wedels Moderne og Klassiske

Auksjon mandag 11. juni 2018 kl 18:00

Gamle Logen, våre lokaler

Krohg, Christian (1852-1925)
Vår, maleren Karl Nordström

Olje på lerret
43x50
Signert nede t.h.: C Krohg

Påtegnet med tittel på lapp fra Blomqvists Kunstutstilling Kristiania på baksiden, på blindrammen: "Vaar Maleren Karl Nordström".

Auksjonert mandag 11. juni 2018 kl 18:00

Vurdering
NOK 180 000–220 000 USD 22 400–27 300 EUR 18 700–22 800

Tilslag NOK 460 000

LITTERATUR: Oscar Thue (Red. Knut Berg): Christian Krohg, Oslo 1997, ref. kat.nr. 40.

Dette maleriet er ett av de aller første, kanskje det aller første, av Christian Krohg som viser ham inspirert av fransk friluftsrealisme og impresjonisme. Det gjør det til et meget spennende og interessant maleri! Som et "snapshot" av virkeligheten har Krohg i et inspirert øyeblikk, malt sin venn, ved et åpent vindu i Pension Laurent i Grez.

Karl Nordstrøm (1855-1923) var en svensk maler. Under kat.nr. 40 i boken om Krohg, står bare hans navn som tittel på bildet: Karl Nordström, mens det i omtalen er kalt: Portrett av Karl Nordström. Det maleriet som befinner seg i Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet, er olje på lerret, 61x46,5, og er oppført under året 1882. Det står videre at det finnes flere studier og varianter. I omtalen er det snakk om tre varianter, hvorav dette vi har med antagelig er en av dem.

Under kapitlet: Møte med fransk kunst - Paris og Grez 1881-1882 skriver Thue blant annet:

Christian Krohg reiste til Paris med statsstipend i slutten av oktober 1881. Man vet ikke så mye om Krohgs første tid i Paris. Etter all sannsynlighet mottok han ingen undervisning, men brukte tiden til å orientere seg i Paris' enestående rike kunstliv. Han studerte først og fremst fransk samtidskunst, Gustave Courbet, Edouard Manet og de egentlige impresjonister, især den jevnaldrende Gustave Caillebotte. Blant de norske kunstnere som bodde i Paris samtidig med Christian Krohg, var Erik Werenskiold, Christian Skredsvig, Hans Heyerdahl og Nikolai Ulfsten. Skredsvig drog imidlertid på en fire måneders studieriese til Sevilla sammen med Ernst Josephson fra slutten av desember 1881. Harriet Backer og Kitty Kielland bodde egentlig fast i Paris, men var bortreist og kom først tilbake på senvinteren 1882. Blant jevngamle svenske malere i kunstmetropolen var Carl Larsson, Karl (Kalle) Nordström, Richard Bergh og Nils Kreuger. S. 72.

Under overskriften: Impresjonismen, innunder det ovenfor nevnte kapitlet, skriver Thue blant annet:Erik Werenskiold, som kanskje var den som stod Krohg nærmest under dette Frankrike-oppholdet, skrev i 1925: "I Paris raset striden om Manet og impressionisterne paa det værste. ... Krohg var vel mest optat av Courbet, med hvem han møttes i sine samfundsreformatoriske tendenser, - og av Manet, som paavirket ham sterkest rent malerisk, skjønt han ogsaa - som vi andre - en tid prøvet farvedekompositionen, som de egentlige impressionister, Claude Monet, Pisarro (sic), osv., drev med. Cézanne var dengang fuldstændig ukjendt."Blant skandinavene var det ved siden av Werenskiold og Krohg spesielt Karl Nordström som var lidenskapelig opptatt av impresjonismen. Den syvende, og største, av impresjonistutstillingene åpnet for publikum 1. mars 1882 i Salle Valentino ved Rue Saint-Honoré 251, en enormt stor sal beregnet på panoramaarrangementer. Av betydelige kunstere som hadde deltatt tidligere, manglet bare Edgar Degas. Camille Pissarro, Claude Monet, Auguste Renoir og Alfred Sisley viste fra 27 til 36 arbeider hver. Også Paul Gauguin, Berthe Morisot, Armand Guillaumin og Gustave Caillebotte var fyldig representert. S. 72.

Under overskriften: Bilder fra Grez skriver Thue videre blant annet:

I første halvdel av april hadde Christian Krohg reist sammen med Christian Skredsvig og Karl Nordström til Grez-sur-Loing (den gang Grez-par-Nemours), en idyllisk landsby som lå ved elven Loing, noen mil syd for Paris. Over sletten tre kilometer lenger nord kunne man skimte Fontainebleau-skogen. En stenbro over elven ledet til byens eneste gate og en enkelt utstyrt middelalderkirke. Stedet hadde to kunstnerpensjonater, Chevillon og Pension Laurent, der Krohg og nesten alle de nordiske kunstnerne bodde. Til hotellet hørte en stor, frodig have som gikk helt ned til elven. Loing gav luften en bløt, dirrende og sølvskimrende tone som kom til å prege Grez-skolens koloritt. Før skandinavene oppdaget stedet, var det ikke franske, men amerikanske, engelske og irske kunstnere som hadde malt i Grez. S. 73.

Krohgs nærmeste omgangsvenn i Grez var Karl Nordström. De var gjerne sammen både under arbeidet og ved "table d'hôte" på hotellet, fortalte hverandre gode historier, og hadde spøkefull tone seg imellom. På lange spaserturer kom de opp i intense diskusjoner om de nyeste tendenser i fransk kunst. Kort tid etter ankomsten skrev Karl Nordström at nauten var "förtjusande vacker - för at tale i fruntimmersstil - allt vad du vill för ett fint landskap. Vädret är fullkomligt sommarlikt, milda regnsurar, grönska och fullt av blommande fruktträd".Nettopp en slik mild, disig sommerstemning preger det fordige bakgrunnslandskapet i Krohgs Portrett av Karl Nordström (40). "Her i Grez-sur-Loing, under dessa sorglösa och roliga vårdagar är det Krohgs lilla porträtt av mig kommit till. Vi hade båda nyss studerat impressionismkonst på en utställning i Paris och hade hjärnorna fulla av de nya, starka intrycken. Krohg såg mig nu efteråt en dag stå där i det öppna fönstret til mitt rum (i Pension Laurent), i den blå kostymen mot den solbelysta trädgården därutanför. Han bad mig ivrigt stå stilla i min pose, sprang efter en duk och de andra remedierna och om några ögonblick var arbetet utan vidare i full gång."I mørk hatt og mørkeblå dress står modellen i halvprofil mot høyre, støtter seg til et gelender og ser på utsikten, pensjonatets velstelte have med elven i bakgrunnen, et lyst, litt sløret landskap. Skikkelsen speiles i det åpne vinduet som sees i sterk forkortning til venstre. ... Den maleriske behandlingen, spesielt av landskapet og speilingen i vinduet, er bredere og friere enn i Krohgs tidligere verker, og fargeholdningen, den mørkstemte blå figuren sett mot landskapets duse valører av grågrønt, minner både om Caillebotte, Bastien-Lepage og Grez-skolen. ...En mindre, mer skissemessig variant av portrettet kan være malt før Nasjonalgalleriets bilde. Den nederste tredjedel av sujettet er utelatt slik at modellen avskjæres over hoftekammen. Vinduet opptar en meget større del av billedflaten, og hele overkroppen speiles i vindusglasset. S. 74-75.

Denne mindre varianten er det maleriet vi har med. Det inneholder alt det Krohg nå skulle komme til å gå inn for etter inspirasjon fra det moderne, franske maleriet. En overraskende avskjæring av motivet, en oppløsning av konturene, slik at man får inntrykk av lys og luft, og sollysets innvirkning på fargene og fargenes valører. Man skulle stå med motivet foran seg og male det slik det fremsto for ens øyne der og da, uten å legge til eller trekke fra noe. I dette maleriet har han maktet å trekke friluftsmaleriet inn i interiøret ved det gjenskinnet som lyset skaper på vinduet. Dette er et ekte realistisk friluftsmaleri, inspirert av de fargeoppløsende og fargedelende tendenser som impresjonismen kunne gi.