LITTERATUR: Erik Dæhlin: Norsk Samtidskunst, Oslo 1990, avbildet s. 150 med tittel: «Vekst».
Gunnar Danbolt: Norsk kunsthistorie, 3. utgave, 2. opplag, Oslo 2015, avbildet s. 345, fig. 205 med tittel: «Vekst».
Hans-Jakob Brun: «Jens Johannessen», Norsk biografisk leksikon, snl.no.

Jens Johannessen kunne som Dæhlin skriver stille seg fritt overfor nonfigurasjonens forskjellige muligheter. Især tidligere kunne han i stor grad bygge på andres resultater, men han har alltid formidlet umiddelbar maleglede. Som få andre malere har han mestret den spontane malemåte og skapt myke, klangfulle bilder. S. 150.

I Norsk biografisk leksikon heter det blant annet:

Jens Johannessen er en hovedskikkelse i den sene modernismens maleri i Norge. Hans dekorative og sensuelle maleri oppnådde en enestående popularitet helt fra hans gjennombrudd i slutten av 1960-årene.Johannessen tilbrakte sine første år i Orkdal. Familien flyttet til Trondheim 1948. Der gikk Jens på Kunstskolen 1957–58 under maleren Roar Wold. Trondheimsmiljøet var preget av interessen for formal analyse, og Johannessen fikk kontakt med en rekke kunstnere som var sentrale i utviklingen av en nonfigurativ modernisme i Norge. Hans maleriske begavelse ble raskt anerkjent, og 1958 debuterte han på Kunstforeningens juleutstilling. Da var han allerede på vei til Statens Kunstakademi i Oslo. I malerklassen der (1958–61) hadde han Reidar Aulie som lærer, og gjennom ham fikk han kontakt med bl.a. svensk og dansk samtidskunst. Undervisningen la vekt på den analytisk abstraherende figurasjonen i senkubismen, men Aulie var også åpen for en behersket ekspresjonisme.1962 hadde Johannessen sin første separatutstilling, i Kunstnerforbundet i Oslo, med landskap influert av dansk senromantikk. Kritikerne omtalte ham som et stort talent. I årene som fulgte utviklet han et nonfigurativt malerisk språk, under impulser fra besøk i München (1959, 1961), Roma (flere måneders opphold 1961) og Paris (1964, 1966, 1968). Det var den franskpåvirkede, lyriske abstraksjonen som dominerte hans neste utstilling (1964) i Galleri Haaken i Oslo, der Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og en rekke private samlere gjorde innkjøp. Galleriets eier, Haaken Christensen, fikk stor betydning for Johannessens karriere gjennom 1960- og 1970-årene, ikke minst som formidler til norske samlere. Galleri Haaken presenterte ham også på flere store mønstringer i Paris.