LITTERATUR: Eivind Otto Hjelle: Rolf Nesch, Oslo 1998.
Sidsel Helliesen: Rolf Nesch: Sommer ved Oslofjorden. Grafikk, tegninger og materialbilder, utstillingskatalog Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, Nasjonalgalleriet, Oslo 1997.
http://www.aal.kulturhus.no/nesch-museet/.
Eivind Otto Hjelle: Rolf Nesch, Oslo 2018.
Nkl.no.

Nesch hadde ein enormt stor produksjon som omfattar både grafikk, materialbilete, måleri, skulptur og teikningar. Sitat fra Nesch-museet i Ål Kulturhus.

I 1970-årene etter Rolf Neschs død, fikk Nasjonalgalleriet ved Kobberstikk- og håndtegningsamlingen hentet over tusen tegninger og skissebøker fra atelieret i Ål. Hjelle 2018, s. 329.
Når man leter i Nasjonalmuseets samlinger i dag, kommer det opp over to tusen tegninger av Rolf Nesch. Så tegne mye, det gjorde han!

Litt om Rolf Neschs utvikling som kunstner fra hans tid i Tyskland til han kom til Norge, fra Norsk kunstnerleksikon:

I 1912 reiste han som malersvenn til Dresden, men det var kunstmaler han ville bli. Høsten samme år ble han opptatt som elev ved akademiet. Utdannelsen ble imidlertid avbrutt av krigstjeneste. Nesch deltok ved både Øst- og Vestfronten og endte i engelsk fangenskap i 1917. Etter krigen vendte han for noen år tilbake til Dresden, hvoretter han flyttet en del omkring. I denne tiden var han regelmessig i Berlin og Hamburg, hvor han slo seg ned i 1929. I 1933 tvang den politiske situasjonen ham til å reise fra Tyskland. Nesch valgte å flytte til Norge og ble boende her resten av livet.I årene mellom 1. verdenskrig og oppholdet i Hamburg arbeidet Nesch parallelt med maleri, tegning og grafikk. Av maleriene og tegningene er det meste gått tapt. De bevarte grafiske bladene viser en klar tilknytning til den tyske ekspresjonismen som Nesch kjente fra Dresden og Berlin.

Årene i Hamburg ble avgjørende for Neschs videre utvikling. Han hadde fått gode venner her, blant både kunstnere og mesener. Av sistnevnte spilte spesielt Gustav Schiefler, Max Sauerlandt og Carl Vincent Krogmann en stor rolle. Av kunstnere var det hovedsakelig kretsen rundt Hamburger Sezession han hadde kontakt med; spesielt var samarbeidet med Hans Bellmer viktig. De eksperimenterte med en pulver-maleteknikk som senere bl.a. Sigurd Winge tok opp. Det var imidlertid ikke innen maleriet (8 fra 1931–33 i Nasjonalgalleriet), men i grafikken Nesch vant nytt terreng, teknisk som kunstnerisk.

Neschs utvikling som grafiker må først og fremst tilskrives hans utforskende, men samtidig kunstnerisk sikre holdning og håndlag. Av ytre impulser i Hamburg-årene var, som nevnt, spesielt Sezession-miljøet viktig. Det forenklede og samlende formspråket og den fremtredende linjeføringen i "Hamburgs broer" viser Neschs opptatthet av miljøets senekspresjonistiske bestrebelser, samt hans gjeld til Edvard Munch.

Nesch kom til Norge i september 1933. De første årene holdt han til ved Oslo: Slependen 1933–35, Nesøya 1935–39, Hellvik 1939–40.

Nesch tok aldri på ny opp maleri etter at han var kommet til Norge. Nkl.

Kobberstikk- og håndtegningsamlingen i Nasjonalgalleriets utstilling i Oslo i 1997 viste ... en serie grafiske blad med farverike og fornøyelige fremstillinger av sommerens frodige badeliv i indre Oslofjord, slik Rolf Nesch selv opplevet det i sine første år i Norge.

Som billedtema opptok imidlertid badelivet ved Oslofjorden Nesch fra 1934 til 1943. I tillegg til selve grafikkserien resulterte denne interessen i en rekke svært varierte tegninger og materialbilder. Helliesen, s. 1.

Både i figurfortelling og farveprakt gir Rolf Neschs "Badegrafikk" særdeles muntre og særdeles vakre skildringer av solhungrige og badeglade nordboeres frydefulle sommerlek i skjærgården. Trykkene gir uttrykk for en livsglede som i stunder nok også kunne være Neschs egen, men som sto i sterk kontrast til den virkelighet som for den tyske emigrantkunstneren hørte hverdagen til i årene før og etter 1940. Helliesen, s. 3.

Vinteren 1941-42 slapp han iskulden på Hellvik, han ble invitert til å bo i von der Lippes gate i Oslo, hos nye bekjente som han hadde fått gjennom det private kunstmarkedet. Vennekretsen var ikke lenger begrenset til kolleger innen kunst og kultur. Gjennom Pola Gauguin var Nesch blitt kjent med legene Ragnfrid og Axel Øwre. Dr. Ragnar Børsum og hans kone Lise var nære venner fra tiden på Nesøya. Journalisten Tryggve A. Strøm ble både samler og fortrolig. Hans bror, tannlege Ferdinand Strøm kom med i kretsen, sammen med skipsmegler Hans Blehr og hans kone Ellen, tidligere fru Henrik Rytter.

Hos alle disse var Nesch en hyppig gjest. Når han kom på besøk, hadde han med seg fersk fisk som han tok i garn ved Nesodden. Også i de perioder han bodde i byen dro han regelmessig ut til Hellvik for å se til sine selvlagde ruser. Fiskingen var blitt en lidenskap, en trang til å leve i pakt med naturen. I skogen plukket han sopp.

Et spesielt vennskap oppsto med flygeren Helge Skappel fra Hamar, en venn av Winge og Strømme. Han formidlet Nesch-kunst til slektninger og venner i Hamar-distriktet. Blant de første som kjøpte var Skappels søster, Eva, gift med forretningsmannen Gunnar Wiik på Hamar. En dag i oktober 1942 dukket Rolf Nesch uanmeldt opp hos Wiiks. Han hadde kofferten full av nye metalltrykk som han la utover gulvet.

Det var første gang Eva og Gunnar Wiik traff Nesch. De var begge litt usikre og skeptiske overfor den fremmede. Evas bror, Harald, var blitt drept i kampene ved Stryken 12. april 1940. Helge Skappel var høsten 1941 tatt av Gestapo sammen med ni kamerater. De tilhørte en motstandsgruppe som ble rullet opp. Fem av dem ble dømt til døden og henrettet. Helge slapp med seks års tukthus. I januar 1942 ble han sendt til Hamburg. Familien hadde siden intet hørt.

Nå sto tyskeren Rolf Nesch hjemme hos Wiik. Det tok ikke lang tid før han hadde snudd stemningen. Og så skjedde det som la grunnlaget for en av de mest representative private samlinger av Nesch-kunst: Wiiks kjøpte "Sildefiske" - dagen etter også "St. Sebastian".

Helge Skappel overlevde forresten krigen.

En ny vinter på Hellvik. Nesch greidde seg bra i kulden, takket være en ny vedovn han hadde fått av Gunnar Wiik. 7. januar 1943 fylte han femti år. Med Gauguin og Finne som arrangører ble det en rørende fest blant de nærmeste vennene.

Sommeren kom. (1943). På fjorden vugget småbåtene. Han hadde satt ut sine fiskegarn. Langs strendene yret badelivet. Midt i krigstidens verste mørke utløste den varme og lyse norske høysommer en nesten uforståelig livsglede. Etter vinter og vår med fanatisk arbeidsinnsats i det lille atelieret på Hellvik, fant Rolf Nesch nye krefter i naturen. 22. juli la han ut på seiltur med en venn fra Nesodden, tegneren Kristian Iversen og hans venninne Åshild Brandvold, som også var tegner.

Kursen lå sørover og videre ut Oslofjorden. Målet var Hvalø, en liten øy like sør for Bolærene, hvor Iversens sjef fra Thaus reklamebyrå hadde en hytte. Hans Chr. Seeberg ferierte sammen med sin kone og deres fire barn. Gjestene slo seg til og tilbragte noen sorgløse uker der.

I sin hvite dress gled Nesch fra første stund inn i den livsstilen som preget Oslo-borgernes ferieparadiser. Han hadde sine fire fiskegarn med i båten og bidro med torsk og flyndre til den felles husholdning, og hummer. I vindstille netter lystret de ål, som ble røkt og spist varm. Om dagen utforsket han øya med den geologiske skatter. Stein i merkelige formasjoner, et steinbrudd med tønsbergitt og bergkrystaller som han samlet og brakte ned i båten. Verdifulle elementer til nye skulpturer og materialbilder. Han tegnet og laget akvareller. Hjelle 1998, s. 166-171.

I denne pastellen har han som han gjorde i "Badegrafikken", muntert skildret de solhungrige og badeglade nordboeres frydefulle sommerlek.

Et ubendig pågangsmot og en frodig arbeidsiver preget Neschs rike skapende virke gjennom et langt liv med mye motgang, men også medgang. I de siste årene vant han stor anerkjennelse både i utlandet og Norge. Nkl.