Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Fokus 1900

Auksjon torsdag 22. november 2018 kl 18:00

Gamle Logen, våre lokaler

Visning 15. - 22. november.

Visning 15. - 22. november.
Hverdager 10:00 - 18:00. Lørdag og søndag 12:00 - 16:00.

Riis, Bendik (1911-1988)
Portrett av Karl August Andreassen

Olje på plate
50,5x33
Signert nede på midten: Bendik Riis

Påtegnet på baksiden: "Tilhører Oskar Romberg Veslev. 6 Blommenholm Oskars far". Karl August var Bendik Riis' onkel, bror av hans far Albert Kristiansen. Riis-navnet kom fra morssiden, Bendiks mor het Thora Marie Riis.

Auksjonert torsdag 22. november 2018 kl 18:00

Vurdering
NOK 15 000–20 000

Usolgt

LITTERATUR: Finn Jacob Jacobsen: Herr Kunstmaleren Bendik Riis 1911-1988, Oslo 2011.

"KUNST ER ÆRE"

Utkastelse fra hjemmet både i bestefarens og farens generasjon! Skam, ydmykelse og sosial stigmatisering fulgte. For Bendik Riis ble det et fryktelig traume det at familien ble kastet på gaten i 1928. Han kom intetanende hjem fra skolen, man kan ikke forestille seg hvor fryktelig det må ha vært. Og det var ikke fordi de i hver generasjon var døgenikter, absolutt ikke, de arbeidet iherdig, men hadde null peiling på økonomi.

Bendik Riis' bestefar Andreas Kristiansen er snekker med eget verksted på Andreaslien i Glemminge utenfor Fredrikstad. Stedet heter Nøkleby.

Andreas arbeidet først på sagbruk og avanserte til sagmester på Lisleby bruk. Dårlige tider omkring 1893 førte til lavere lønn, som igjen førte til at arbeiderne organiserte seg, som videre førte til at Andreas fikk sparken. Han greide å starte et eget snekkerverksted ved hjelp av en kompanjong og to av sønnene. I 1905 er det slutt, økonomien i verkstedet rakner.

Andreas klarer ikke sine låneforpliktelser, og familien blir stående på bar bakke. S. 24.

Hans fire sønner Karl, Anton, Albert og Peder følger med varierende suksess i sin fars fotspor. S. 22.

FOTO:

Fire brødre: Karl, Anton, Albert med flosshatt og snippkjole, og Peder.

Albert er tømmermann, jobber på anlegg og er hjemme på besøk hos sin far av og til. S. 24.

Snart er det Albert, Bendiks fars tur. Han får bygget hus til sin familie i Fredrikstad i 1923, men i 1928 blir de brutalt kastet ut, og står på bar bakke.

Albert har stor gjeld da huset står ferdig, og han må arbeide hardt for å holde renter og avdrag fra livet. Utover i 20-årene blir det dårlige tider i bygningsfaget i Fredrikstad. Alberts bror, Karl, er byggmester. Han blir tvunget til å flytte sin virksomhet til Oslo. Der får også Albert jobb, og i Vika finner han en billig hybel der han hviler ut mellom harde arbeidsøkter. Hjem til Fredrikstad reiser han annenhver helg. S. 40.

"I den viktige examenstiden, - da allt er så intenst - og viktig for alle elever, - i 2 middel E klasse - kom Bendik hjemover fra skolen, - en dag, - og ante fred og ingen fare. - Men Bendik syntes det så underligt ut, - i huset. Efterhvert som Bendik kom huset nærmere; vokste angsten, fra uvisshet - til visshet. Hjemmet var tomt; og vinduene var tomme og sorte, - Bendik forstod ikke hvad dette var; men nærmet sig engstelig hjemmet. Da steg og sang angsten i sjælen, til ett forpint skrik; som av sjæleskriket til Edvard Munch; Bendik følte som at dø eller drugne, - en boble der brast, - en tåre, - ett skrik, - i nød, - allt var intet; sort; fortvilet; skam; sjicane; angst, - hjemløs, - og denne selvoppgitte dødsangstfølelsen; æresutslettelsen, - var årsaken til at Bendik valgte å bli kunstner; for å arbeide; bevise, - med intelligens; og ånd; at vi hadde lidt urett; og blevet vanæret. Kunst er ære." S. 58.

Bendiks kommentarer til eget liv dreier seg mest om barndom, tvangsutkastelse, familie, krig og opphold på Gaustad. Det aller meste er fra årene før 1952. Alt har retning bakover.

Gjennom hele sitt voksne liv kjemper Bendik for å vinne respekt for sin familie og mot enkeltmenneskers og samfunnets ondskap og undertrykking av avvikende oppførsel. Hans kamp er totalt egennyttig. Bendik ser godt skrøpelighetene ved sin egen familie, men elsker den så høyt at han velger den umulige oppgaven å slåss for deres verdighet. Som eneste utvei forsøker han å bli æret for sitt kunstneriske talent. Hans kunst skal styrke hans egenverdi. Denne fikseringen blir hans trygghet, og kjærligheten, reel eller innbilt, blir en styrke som bærer ham gjennom et helvete av et liv. Han kjemper ikke mot et samfunn som har andre verdier enn han selv har, men han slåss når samfunn eller øvrighet står i veien for hans eget prosjekt. Sinnsykdommen blir trolig også en befrielse, en mulighet til ensidig å arbeide for å nå sitt mål.

Målet er legemliggjort i barndomshjemmet. Et eget hus i Fredrikstad er Bendiks seierssymbol. Han kommer aldri dit, og det ser ut til at han viker unna når målet blir for konkret. Skygger fra tragiske familieforhold, religiøs strenghet og den yngste søsterens ulykkelige liv knytter seg sammen med sykdommen til et vanskelig håndterlig kaos som gir mer skapertrang enn evne og vilje til praktisk handling.

Bendiks verdigrunnlag er moderne og ofte naivt klarsynt. Naturvern, dyrevern, fedrelandskjærlighet, pasifisme, familieverdier, antiautoritet, en religiøsitet med klare paralleller til både antroposofi, Jesu lære og New Age. S. 12.