LITTERATUR: Nkl.no.

Carl Sundt-Hansen fulgte i tradisjonen fra Adolph Tidemand som folkelivsskildrer. Men mens Tidemand som sen-romantiker, gjerne malte norsk folkeliv med et forskjønnet og heroisk tilsnitt, arbeidet Sundt-Hansen, som realist, mer med bondens ofte mistrøstige hverdagsliv.

Han var inspirert av fransk realisme, hvor det var folks hverdag som skulle fremstilles, og ofte bondens og landarbeidernes fattigslige liv. Han ville male "objektivt", slik hverdagen kunne fortone seg for folk på landet. I dette maleriet er det en fattig pike, som sitter barbent og varmer seg ved gruen med et strikketøy i hendene, han har malt. Som realist er han opptatt av å fremstille alle detaljer med en nærmest fotografisk nøyaktighet, finpenslet og gjennomarbeidet. Vi får inntrykk av at kunstneren har stått overfor sitt motiv og malt det virkelighetsnært. Ofte er det allikevel slik at han har komponert sine bilder på atelieret etter studiematerialet han hadde samlet på sine studieturer.

Hans bilder er gjerne detaljerte og mest mulig eksakte gjengivelser av personer fra bondestanden, en slags fotografisk realisme. De psykologiske aspektene er gjerne viktigere i Sundt-Hansens bilder enn hos mange av de andre folkelivsskildrerne, og temaer som sorg, angst, død og skyld er sentrale. Motivene er ikke sosialkritiske, men av og til noe moraliserende i tråd med Düsseldorfskolens idealer. Bildene har gjerne en lavmælt og intim stemming og koloritten er dempet, gjerne i gråbrune eller gråblå valører.

Sundt-Hansen kom fra en velstående handelsfamilie i Stavanger og som eldste sønn var han ment å skulle overta familieforetagendet. I stedet reiste han som 16-åring til København for å begynne på Kunstakademiet. Han trivdes imidlertid ikke i Danmark og reiste allerede året etter videre til Düsseldorf hvor han på akademiet ble elev av folkelivsmaleren Benjamin Vautier. Etter endte studier bosatte han seg i Paris, men foretok flere reiser til Norge hvor han fant sine motiver. Etter hvert fant han det lite tilfredsstillende å sitte i Paris og male norske motiver, og han flyttet derfor i 1869 tilbake til Norge og bosatte seg i Christiania. Det hjemlige kunstmiljøet opplevdes imidlertid raskt for snevert, og allerede i 1871 flyttet han til Stockholm hvor han fikk et slags ansettelsesforhold hos den kunstinteresserte kong Carl XV. Her malte han noen av sine beste bilder. Senere bodde han en tid i fødebyen Stavanger, men etter at familiens virksomhet gikk konkurs, flyttet han til København i 1884. Økonomien ble stadig vanskeligere, og i 1896 valgte han av den grunn å flytte tilbake til Norge og bosatte seg i Valle i Setesdal omgitt av sine kjære motiver.