LITTERATUR: Arne Eggum: Edvard Munch Portretter, utstillingskatalog Munch-museet 1994.
Nils Messel: "Karl Jensen-Hjell", utstillingskatalog "Munch og malervennene på Modum" Blaafarveværket 2013.
Nkl.no.

Arbeider av Karl Jensen-Hjell er sjelden å se i markedet. Han levde kort og fikk produsert lite, men de bildene han malte er av høy kvalitet.

Som det står i Norsk kunstnerleksikon:

Hans kjente produksjon, kvalitetsmessig på høyde med det øvrige norske 80-årsmaleri, består av 13 bilder utført i tidsrommet 1884-87.

Han debuterte med dette maleriet i 1884, og det er omtalt i litteraturen:

Det var ikke mange årene han fikk til rådighet. Det gikk drøye tre år mellom hans debut på Høstutstillingen i oktober 1884 til han bukket under for tæring i februar 1888. Om hans tidligste år vet vi lite, annet enn at han etter innledende øvelser på Tegneskolen og hos Bergslien oppholdt seg en tid i München, angivelig etter oppmuntring fra Eilif Peterssen. ...

Karl Gustav Jensen - først i 1887 begynte han å kalle seg Jensen Hjell eller bare Hjell - var født i Christiania 14. juni 1862, og vokste opp på Britannia Hotel nede ved Tollboden. Foreldrene, restauratør Theodor Johan Martin Jensen og hustru Gunneld Marie Pedersen fulgte ham til konfirmasjon i Trefoldighets kirke 8.6. 1879. Takket være arv etter nøysomme foreldre hadde Karl i motsetning til de fleste av sine kunstnervenner en rimelig god økonomi. - Edvard Munch omtalte ham som "formuende", Kitty Wentzel husker ham som "den eneste som aldri hadde pengesorger".
Etter hjemkomsten fra München gled han inn i bohemens glade kameratflokk noen hektiske år - før han fikk det for seg at han ville bosette seg på landet eller i en eller annen "filleby", bare ikke Kristiania, som han senere skrev til Gustav Wentzel: "Kristianialivet duer ikke. Lad os bli skikkelig småbyanere eller bondemænd med en hjertlig aften hver søndag - eller kanskje lidt oftere - bare ikke bohemliv. ... Jeg vil ikke drive dank og ødelægge de skillinger jeg har igjen på restaurationerne i Xania." Men dette skulle han aldri rekke.

Jensen-Hjell følte seg spesielt knyttet til den nesten 3 år eldre Wentzel, som allerede var berømt, radikal og omdiskutert. Det mesterlige "Et billedhuggeratelier", som var utstilt på Kunst- og Industriutstillingen sommeren 1883, hadde han til og med fått solgt for den rett så friske pris av kr. 1000! Se kat.nr. 42, s. 65!

Ut på sommeren 1884 dro de to vennene på studietur til Numedal. - Wentzel var kommet hjem fra Paris først i midten av juni. Noe av resultatet fikk de antatt på Høstutstillingen i oktober. Wentzel hadde fått med tre arbeider, Jensen-Hjell ett, "Interiør fra Numedal". Og det lyktes ham til og med å få noen anerkjennende ord fra den eneste kritikeren som du unge brød seg om, Andreas Aubert i "Aftenposten". "Karl Jensen, der medens Wentzel malte sin læsende Model, har benyttet Leiligheden til, fra et Sideværelse, at faa denne med i sin bizarre Interiør, med en Afskjæring som en af Krohgs mest forargende, viser sig at eie et sundt og sikkert Øie tilligemed en forholdvis allerede øvet Haand", noterte Aubert. Og debutanten hadde sikkert heller ikke noe imot å bli omtalt sammen med Wentzel. "Det synes at være mer end en Tilfældighed, at hans Debut paa denne Maade er knyttet til Wentzel," skrev Aubert videre, "Det beror vistnok paa et Valgslægtskab i Deres Begavelse; vi vil sandsynligvis i ham faa en Nederlænder mer." - Aubert likte å trekke paralleller til tidligere tiders mestre innen interiørmaleriet. Det ga de unges bestrebelser større tyngde. Messel, s. 135-136.

I Norsk kunstnerleksikon står det også interessant om Jensen-Hjell:

Jensen-Hjell deltok sommeren 1883 ved Frits Thaulows "Friluftsakademi" på Modum, og hans bilder fra de følgende år tyder på at han malte i Norge flere somre. I 1884 var Jensen-Hjell i Paris sammen med Gustav Wentzel, og året etter malte Edvard Munch det kjente helfigursportrettet av ham (Maleren Jensen-Hjell, 1885, privat eie) som vakte endel oppmerksomhet. ... Hans eldste kjente bilde, Interiør fra Numedal (1884, privat eie), rimeligvis basert på studier fra 1883, er utført i en fri, impresjonistisk inspirert teknikk.

Bildet synes inspirert av den franske friluftsrealismen, som jo hadde innslag av impresjonismen med sin bruk av klare, ublandede farger. Her har kunstneren malt "friluft i interiøret" som Harriet Backer kalte det, med fargeflekker både på gulvet og i taket i det indre gemakket, skapt av sollyset som faller inn i rommet.

Som det videre står i Nkl:

Jensen-Hjell tilhørte den yngre generasjon realister, sammen med kunstnere som Gustav Wentzel, Kalle Løchen, Fredrik Kolstø, Jørgen Sørensen og Eyolf Soot, alle født omkring 1860. Til denne kretsen hørte også Edvard Munch. Selv om gruppen innholdt naturalister eller realister som Wentzel og impresjonister som Løchen, kan kunstnerne neppe ha følt forskjellen mellom disse to retninger som særlig fundamental, men snarere som forskjellige sider av en moderne bevegelse.

FOTO:

Edvard Munch: Portrett av maleren Karl Jensen-Hjell 1885.

Edvard Munchs portrett av vennen Karl Jensen-Hjell fra 1885 (Woll M 122), viser hvor vanskelig de unge kunstnernes møte med publikum var på denne tiden. De unge radikale kunstnerne og deres arbeider ble sett på med skepsis av de aller fleste.

Som Arne Eggum skriver:

Full av inntrykk fra samtidens internasjonale portrettkunst og tradisjonen fra Velazquez og Rembrandt til Manet etter sin første studiereise på kontinentet i 1885, malte Munch i all hast et helfigurportrett av vennen og maleren Karl Jensen-Hjell ..., et bilde som kort etter skulle markere seg som et kontroversielt bravur-nummer på Høstutstillingen. Karl Jensen-Hjell var da et ganske ubeskrevet blad som først året etter gjorde seg bemerket som kunstner. Selv om vi vet at han gjorde seg litt bemerket allerede i 1884 med dette interiøret fra Numedal! Han var allerede merket av den tuberkulose som førte til hans død tre år senere, bare 26 år gammel. Han er imidlertid fremstilt som en arrogant posør med en forsoffen eleganse der han støtter seg på stokken og med sigar i en behansket nånd. En sosialt sett uberydelig mann i en dress som kunne tide på at kunstneren "sannsynligvis ikke hadde vært av klærne om natten". ...

Det er ikke helt entydig om opphavsmannen har hatt til hensikt å skape en karikatur av eller en hommage til den avbildede verdensmann og flanør.

Portrettet av Jensen-Hjell fikk bred omtale i aviskritikken, stort sett hoderystende negativ, men med en undertone av usikkerhet fordi bildet samtidig så åpenbart røpet kunstnerens talent.

Aftenposten skrev:

"Det er ikke engang rigtig undermalet, men raat opklasket på Lærredet, og ser nærmest ud til at være gjort med forskjellige Farveklatter som har ligget igjen paa Paletten. I Vedkommendes Ansigt har diverse af disse Klatter fundet Plads, deriblandt en stor hvid Plet der figurerer som det ene Øie, som kunstneren har sløifet, for i sit imressionistiske Effektjageri at give os den hvide Reflex fra Lorgnetglaset i Stedet. Dette er Impressionismens yderlighed. Kunstens Vrængebilde. Som en Karikatur har Billedet oppnaaet at faa Folk til at le, og det er jo muligt at det alene har været Hensigten. Men paa samme Tid har det vakt Forargelse, en Forargelse som ogsaa rammer den Jury, der har ladet et saadant Billede slippe frem til en Udstilling." ...

FOTO:

Christian Krohg: Portrett av stortingspresident og statsminister Johan Sverdrup 1882.

Jens Thiis betoner for øvrig at den sterke motstanden mot maleriet skyldes at det var det første portrett i hel, naturlig størrelse som ble vist offentlig etter at Christian Krohg hadde utstilt det representative helfigurportrettet av statsråd Johan Sverdrup på den første Høstutstillingen i 1882. Portretter i hel, naturlig størrelse ble av samtiden oppfattet som like verdige som de monumentale helfigurskulpturer av landets ledende personligheter, som fra nå av tok til å pryde bybildet. Portrettet av Jensen-Hjell, som for øvrig hang på en fremtredende plass på Høstutstillingen, synes å ha blitt oppfattet som en bevisst provokasjon, ifølge Jens Thiis "en utfordring til publikumn og den imbecile kritikk" som man derved "satte i raseri". Der han sto "med en holdning og mine som en "grande" av Spania, storsnutet og spotsk og med et frekt lysglimt i lorgnetten", møtte portrettet publikums fordommer om tidens "hovne og umedgjørlige" kunstnere. Eggum, s. 14-16.

Dette var et venneportrett og ikke en bestilling. Den dengang fattige Munch fikk en middag verd 2 kr av Jensen-Hjell for portrettet.