LITTERATUR: Marie Lødrup Bang: Johan Christian Dahl 1788-1857. Life and Works, 3 bind, Oslo 1987, ref. kronologisk liste over Dahls arbeider i bind 2, kat. nr. 744, 859 og 886.

Bang har med tre bilder av dette motivet av Johan Christian Dahl. En tegning i penn fra 1834, ca. 53,6x86 (744), en liten oljestudie fra 1838, 18,5x34,5 (859), som befinner seg i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Nasjonalgalleriet og et stort maleri fra 1839, 78x130, som befinner seg i Dresden, billedgalleriet for yngre mestre.

Maleriet vi har med er usignert og må derfor karakteriseres som angivelig av Dahl. Det er imidlertid så godt malt at det er lett å helle til at det må være utført av mesteren, men uten en signatur, kan man ikke være sikker. Bildet er ikke en replikk av noen av de andre, det er små forskjeller, det gjør det også plausibelt at det kan være av mesteren. Enda noe som gjør det sannsynlig, er at det er brukt en blindramme som var typisk for Dahl. Den er formet med knekk i hjørnene som gjør at den kan utvides i hjørnene ved kiling.

Utsikten mot byen er tatt fra Elbens høyre bredd. I forgrunnen er det en dame som sitter ved bredden med en hund. Hun er ryggvendt og betrakter den samme utsikten i det stemningsfulle månelyset som oss. Noen har ført hester ut i elven, både mennesker og dyr synes å kjøle sine ben etter en hard arbeidsdag. Til venstre i bildet er det noen kvinner som vasker, det som kan synes å være sengetøy i store stamper, og en av dem henger opp lakener til tørk. I mellomgrunnen løper Augustusbrücke over Elben som lyses opp av måneskinnet. Bak den sees kuppelen på Frauenkirche, og til høyre er den katolske Hofkirche. Byen var et kultursentrum med en rekke vakre historiske bygninger vel verd å forevige.

Dahls bilder, og dette angivelig av Dahl, av dette motivet med Dresden badet i sølvskimrende måneskinn, er typisk for romantikken med en stille, litt melankolsk stemning.