Katalog
Klassisk

Auksjon tirsdag 28. mai 2019 kl 19:30

Gamle Logen, Strangersalen

Visning 21. - 28. mai.

Hverdager 10:00 - 18:00. Lørdag og søndag 12:00 - 16:00.

Rusti, Frida Hoeck (1861-1963)
Portrett av Arne Garborg

Olje på lerret, oppklebet på plate
41,5x31,5
Signert oppe t.h.: Frida Rusti.

Kommer for salg tirsdag 28. mai 2019 kl 19:30

Vurdering
NOK 30 000–40 000 USD 3 800–5 000 EUR 3 300–4 400

Gi forhåndsbud

LITTERATUR: Norske minnesmerker: Norske portretter. Forfattere, Oslo 1956, se kat. nr. 374, 384 og 389.

Kjell Røysum: Frida Hoeck Rusti (1861-1963).

Astrid Røysum Njøs (1900-1976): Frida Hoeck Rusti (1861-1963), Bergens tidende, april 1961; Sogn Dagblad, nr 37 1961 og Dagen, mandag 17. april 1961.

Kristian Bjerknes: Gamle borgerhus i Bergen.

Marit Lange: «Olav Rusti. Arne Garborg, 1912-14», utstillingskatalog Norske forfatterportretter, Nasjonalgalleriet 25. september-28. november 1993, se kat. nr. 34, s. 98-99.

Bergen Byarkiv: Historier fra en bydel, Årstad.

Wikipedia.no.

På en av turene til Paris, under sin studietid der, besøkte Frida Hoeck Maulbronn, et gammelt nedlagt kloster, i dag i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland.

Klosteret regnes som det best bevarte middelalderkloster nord for alpene, og er i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Der møtte hun i 1886 den norske kunstneren Olav Rusti (1850-1920), som gjorde sterkt inntrykk på henne.

Olav Rusti hadde nærmest "murt seg inne" i dette klosteret for å meditere og sette kunnskapene fra læreårene i München ut i livet. En ulykkelig kjærlighetshistorie kan også ha bidratt til dette isolerte livet. Han oppholdt seg så lenge som fra 1873 til 1892 i Tyskland.

I Paris studerte Frida under Luc-Olivier Merson. Flere somre reiste hun til Maulbronn for å møte andre kunstnere og spesielt Olav Rusti. Etter åtte års bekjentskap giftet de seg i Leikanger, der Olav Rusti kom fra, og der hans foreldre bodde. Olav Rusti het egentlig Rusten, men endret det til noe han syntes var mer norsk, som passet bedre til ham som målmann.

Olav Rusti arbeidet for målsaken, bygdekultur og bygdetradisjoner. Det var en tid med fedrelands-begeistring og Rusti lot seg rive med.

I 1892 til 1895 bodde ekteparet i Leikanger, og Frida lærte seg raskt norsk. I 1895 flyttet de til Bergen, hvor de hadde kjøpt huset Urden, som straks ble omdøpt til Urdi. Urdi eksisterer fremdeles, det ligger på Damsgård ved Laksevåg. Det er et vakkert hus fra sen-empiren, bygget ca. 1840.

Bjerknes skriver at det var «nå rikmannshus i Bergen fremsto i sin mest herskapelige utforming». Det er et flott hus, men virker ikke prangende med sin ene etasje. For å sitere Bjerknes igjen:

«Urdis langstrakte hovedfasade domineres av den fremspringende tempelgavl, båret av fire kanelerte søyler med doriske kapiteler. Det forhøyer midtpartiets virkning at bakveggen er trukket noe inn i bygningen. Derved tegner søylene seg klart mot halvskyggen innenfor. Vi legger også merke til at arkitravens triglyfer fortsetter som en frise under husets hovedgesims. Dette bidrar til å knytte tempelfronten til selve bygningen. Det lave valmtaket, tekket med sorte panner, har ingen oppbygg eller arker som forstyrrer bygningens verdige ro. Og kledningsbordene på hovedfasaden er lagt slik at de danner en helt glatt flate - den hvitmalte veggen skal gi en forestilling om marmor.»

Frida og Olav Rusti må ha hatt sansen for dette huset med sine fint avstemte proporsjoner. De hadde ikke god råd, og hadde visst lite i form av innbo, istedenfor fylte de huset med mennesker. Det flotte gamle empire-huset skulle komme til å bli et samlingssted for mange kunstnere.

Olav Rusti var aktivt med i mållaget Vestmannalaget, og hadde jevnlig kontakt med kjente folk som Arne Garborg, Ivar Mortenson og Kristofer Janson. Garborg og Rusti kjempet for det samme når det gjaldt målsak og det nasjonale i kunsten, men Rusti var mer ekstrem, mer av en drømmer enn Garborg, som jo var en folkelig fører for landsmålets fremme og for den nasjonale kulturbevegelsen.

Rusti var en tid formann i Vestmannalaget, og han var styremedlem i Kunstforeningen og medlem av tilsynsutvalget i Billedgalleriet. Urdi hadde besøk av både kjøpmenn, diktere, bildende kunstnere, folkemusikere og scenekunstnere. Blant annet ble den første Landskappleiken på hardingfele holdt i Urdihuset i 1896.

Når det gjaldt deres egen kunstneriske virksomhet, arbeidet Frida og Olav Rusti først og fremst som portrettmalere.

Antagelig er denne studien av Frida Rusti med et portrett av Arne Garborg malt i 1906. Olav Rusti tegnet også Garborg det året.

Det er lett å tenke at de begge, både Frida og Olav, så sitt snitt til å male Garborg når han var på deres kanter. Det er dokumentert at de gjorde det samme i 1912-13. Det finnes to portretter av Arne Garborg, malt av Frida og av Olav Rusti fra den tiden. De er begge i halvfigur og synes mer utarbeidet enn de som antagelig begge er fra 1906. Denne gangen satt han modell for ekteparet i Urdi både i 1912 og 1913. Både Fridas og Olavs portretter av Garborg likner hverandre i sin realisme.

Frida Rustis senere år ble også begivenhetsrike. Hun ble enke i 1920, og økonomien så mørk ut. Med hjelp av en venninne fikk hun i stand en utstilling med sine egne arbeider og fikk solgt så godt at hun ikke lenger hadde økonomiske problemer.

Under krigen måtte Frida Rusti flykte fra Urdi, fordi det lå så nær Marineholmen. Under krigen oppholdt hun seg i Strandebarm og malte landskaper. Da hun kom tilbake, kunne hun ikke greie å bo i Urdi lenger og solgte huset billig til tre kunstinstitusjoner. Hun så på det som en kulturoppgave, det å bevare huset.

Noen og nitti år fikk hun problemer med synet, men operasjon ga henne synet tilbake, og hun kunne igjen ta opp penslene. Hennes 100-årsdag ble feiret i Urdi. Det var Bildende kunstneres forening som markerte dagen ved å arrangere en utstilling der. Vertinnen tok imot mange gjester i Nordre Sal, som før hadde vært hennes atelier. Det var folk fra Bergen Billedgalleri, Kunstforeningen, Kulturhistorisk selskap, Kunstnersamfunnet, Vestmannalaget og Norsk spelemannslag tilstede.

Frida Rusti ble 102 år gammel. Hun var klar og åndsfrisk til det siste.