Auksjon tirsdag 28. mai 2019 kl 19:30
Werenskiold, Erik(1855-1938)
Høylasset 1932

Olje på lerret
80x100
Signert og datert nede t.h.: EW -32

Signert og påtegnet med tittel av kunstneren på baksiden, på blindrammen: "Erik Werenskiold Höilasset" Påtegnet samme sted: "Telemarken".

Utstilt:

Kunstnernes Hus, Oslo 1.-24. mars 1935, "Erik Werenskiold. Retrospektiv utstilling av malerier fra 1877-1935", kat.nr. 183 med tittel: "Høilasset".

Vurdering
NOK 150 000–200 000USD 18 800–25 000EUR 16 700–22 200

Auksjonert tirsdag 28. mai 2019 kl 19:30

Tilslag NOK 150 000

LITTERATUR: Marit Werenskiold: "Erik Werenskiold og Paul Cézanne", Erik Werenskiold og hans krets. Utfordringen fra Cézanne, utstillingskatalog Lillehammer Kunstmuseum 2010.

Erik Werenskiold skrev i 1917 om sitt møte med Cézannes kunst, blant annet at fortellingen i et bilde ikke egentlig er viktig:

... er bare billedet rigtig godt som maleri, saa er det i sig selv fortælling nok.

Og han skrev også:

Saa er Cézanne saa velsignet fri for alt sludder, alt som kaldes genialitet. Der er en robust sundhet over ham, alt er storskaaret og bredt, aldrig ser man noget smaat eller tynt i hans ting. Han gaar dypt i farven og er ikke ræd for sort, han maler gjerne med kniv og har en fast, bestemt farvepaasætning, selve tonen har ogsaa denne fasthet, ingen farve skriker, men den er saa rik og saa fyldig og stemmer saa fuldkommen at man ikke kan tænke sig den annerledes. S. 19-20.

Erik Werenskiold møtte Cézannes kunst for første gang i 1908. I mai så han bilder av ham i Berlin, og i november i Paris, hos kunsthandlere og hos kunstsamleren August Pellerin, som etter hvert hadde ca. 150 bilder av Cézanne. Werenskiold kom flere ganger til Paris og fikk se Pellerins samling flere ganger.

For Erik Werenskiold betydde møtet med den franske "outsiderens" kunst en total fornyelse av ham selv som maler og en oppvåkning fra depresjonen og utbrentheten han led av 1905-1909, en midtlivskrise som dels skyldtes private forhold, dels kunstpolistiske stridigheter og ikke minst villrede om veien videre som kunstner etter naturalismens fall. S. 10.

Skaperen av Telemarksjenter og En bondebegravelse 30 år tidligere har gjenfunnet seg selv som kunstner, i ny fransk drakt. "Den kontemplative anskuelse" som Werenskiold etter Fleskum-sommeren i Bærum 1886 hadde fremholdt som typisk for naturalisten, altså ham selv, i motsetning til impresjonismens "øieblikkelige totalindtryk", er selve grunnlaget for Cézannes kunstneriske streben. Klarhet, likevekt, renhet og ro var også det mål Henri Matisse hadde oppsatt for seg selv - og sine elever - i "Notes d'un peintre" 1908, med referanse til "vår alles far", Cézanne.

Hos den beskjedne og hardt arbeidende einstøingen fra Aix fant Werenskiold foreningen i en høyere enhet av de motstridende formene naturalisme og dekorativ kunst, en fruktbar vei ut av den konflikten som bokstavelig talt hadde lammet hans høyre arm i kriseårene 1905-1909. Her var en kunstner hvis personlighet han kunne respektere og beundre, uten bohem-fakter og lettlivet "genialitet". I den felles kjærlighet til Cézanne møttes Erik Werenskiold og de unge Matisse-elevene, som med Jean Heiberg, Henrik Sørensen og Axel Revold i spissen dannet den nye og seirende falanks i norsk kunstliv, med "Gammel-Erik" som den store og etter hvert hvitskjeggete farsfigur. S. 27.