Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Avsluttet
Klassisk

Auksjon onsdag 27. november 2019 kl 19:45

Strangersalen, Gamle Logen

Visning 20. - 27. november

Pauelsen, Erik (1749-1790)
Fra Svinesund 1789

Olje på lerret
63x78
Signert og datert nede t.v.: E Paulsen PIXI 1789

Auksjonert onsdag 27. november 2019 kl 19:45

Vurdering
NOK 150 000–200 000 USD 16 200–21 600 EUR 14 600–19 500

Usolgt

LITTERATUR: Sigrid Christie: «Fra renessanse til klassisisme 1536-1814», Norges malerkunst, Oslo 1993.

Pål Sagen: «Norge» Noen historiske elementer i landets identitetsbygging, utstillingskatalog 2012.

Bodil Sørensen: ««Norge, hvor udsigterne ere saa skiønne og foranderlige» Pauelsen, Lorentzen og formidlingen av det norske landskap», utstillingskatalog «Norge 1814» Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo 2014.

Wikipedia: Erik Pauelsen.

Med Erik Pauelsens Norgesreise i 1788 innledes den store danske epoken i prospektgjengivelse av norske byer og steder. Sagen, s. 9.

Erik Pauelsen (1749-1790) utførte seks oljemalerier av norsk landskap etter sin reise til Norge i 1788 på bestilling fra kronprins Fredrik, den senere Fredrik VI, som selv hadde foretatt en reise i Norge samme år.

Det var: Svinesund, parti fra Tistedalen, Sarpsfossen, Bogstad Gård, Fossum Hammer og Krokkleiva på Ringerike. Samtlige befinner seg i Statens Museum for Kunst i København. Sørensen, s. 46.

Statens Museum for Kunst er Danmarks nasjonalgalleri og landets hovedmuseum for billedkunst. Det ble åpnet for publikum i 1827. Etter eneveldets fall i 1849 ble kunstskattene Statens eiendom. Samlingene på Statens Museum for Kunst har sin opprinnelse i de danske kongenes Kunstkammer, som har røtter tilbake til Christian II (1481-1559). Omkring 1750, under kong Frederik V (1723-1766), som var konge av Danmark/Norge i 1746 til 1766, ble det opprettet en egen malerisamling. Malerisamling skulle ikke stå tilbake for andre europeiske fyrsters gallerier, så kongen gjorde store innkjøp av malerier av italiensk, nederlandsk og tysk kunst. Det Kongelige Danske Kunstakademi ble etablert i 1754, og etter hvert ble det nesten utelukkende innkjøpt verker av danske kunstnere. I og med opprettelsen av akademiet kunne landets egne kunstnere skape bilder av høy kunstnerisk kvalitet.

Erik Pauelsen var elev ved Kunstakademiet og vant i 1777 den store gullmedalje for et bilde med motiv Salomos dom. Han foretok en reise i Europa for å videreutdanne seg i 1780 til 1783, som gikk til Hamburg, Düsseldorf, Berlin, Paris og Roma. Erik Pauelsen var nå ferdigutdannet maler og var en av de danske malere som fikk sine verker solgt til kongens malerisamling.

Det er ikke uvanlig at det ble malt replikker eller gjentagelser av motivene og her har Erik Pauelsen malt en versjon til av sitt motiv fra Svinesund. Maleriet er en replikk i samme størrelse av maleriet han malte for kronprinsen. Som motytelse for økonomisk støtte til reisen til Norge, skulle han også årlig levere kong Christian VII to landskapsmalerier med motiv fra Norge, det kan være at denne replikken er malt for å skulle leveres til kongen, det vites ikke.

Erik Pauelsen hadde en idé om å lage fargeakvatinter av motiver fra Norgesreisen, det var en ny grafisk teknikk med etsning av platen, som ga trykkene mer maleriske detaljer enn man kunne få frem med vanlige kobberstikk.Han utførte «Hoffosen» (Hønefossen) i den nye teknikken i 1789.

Høsten 1789 sendte den danske maleren Erik Pauelsen (1749-1790) ut en innbydelse til subskripsjon på et plansjeverk med norske prospekter. … Sørensen, s. 44.

Men Pauelsen kom ikke til å gjennomføre dette prosjektet, og malerier fra hans hånd er også meget sjeldne, for som det står i Wikipedia:

Pauelsen ble medlem av flere europeiske kunstakademier, men oppnådde aldri samme anerkjennelse i samtiden som Jens Juel og Nicolai Abildgaard. Det kan synes som Pauelsens selvtillit fikk en knekk da Jens Juel både ble utnevnt til hoffportrettmaler og professor ved Kunstakademiet. Han utviklet en depresjon og begikk selvmord i 1790.

Erik Pauelsen arbeidet under nyklassisismen. Landskapsmaleriet hadde slått gjennom for fullt, man søkte ut i naturen for å finne balanse og ro. Samtidig hadde sansen for det heroiske og storslåtte landskap utviklet seg, og Norge med sine klipper, fjell og fossefall ble «oppdaget» som interessant for en kunstnerisk gjengivelse. Det å reise hit for selv å se det mektige landskapet ble etter hvert veldig populært og både kunstnere og turister strømmet til for å se dette eksotiske norske landskapet. Christie, s. 139.