LITTERATUR: Det umulige landet. Handel og marked, TV-program NRK.no.

Vest-Telemark museum, Eidsborg.

Nbl.no.

Per Ung ville forfølge en figurativ billedhuggertradisjon, selv om det var umoderne i hans samtid. Han var inspirert av sin lærer på Kunstakademiet Per Palle Storm og en annen norsk billedhugger, Joseph Grimeland. Han mente å kunne inngi sine skulpturer den følelsesmessige patos han ønsket ved å bruke den menneskelige figur, ved å formidle figurenes indre spenninger.

Som det står i Norsk biografisk leksikon blant annet om kunstneren:

Størstedelen av Ungs verk er viet den tidløse streben etter å formidle følelser gjennom form, enten det er glede, sorg, kjærlighet eller erotikk.

I Myllarguten har Per Ung greid å formidle den berømte felespillerens intense spill. Musklene i figuren er spent og med hodet på skakke, viser det ham som fullstendig oppslukt av å få de fine tonene ut av fela, og å få formidlet musikken til sitt publikum.

"Myllarguten" het Torgeir Augundsson og ble født i Telemark. Hans far, Augund, var møller og ble kalt "Møllaren", slik ble det at hans sønn ble kalt "Møllarguten" i nedre Telemark og "Myllarguten" i resten av fylket. Fra han var en liten gutt interesserte han seg for felespill, og utviklet seg til en mester. Som det står i Store norske leksikon:

Han er en av Norges mest kjente hardingfelespillere gjennom historien.

På den tiden Myllarguten fôr land og strand rundt for å spille, var ikke veinettet utbygget. Hestetransport var for de fleste for dyrt, også for Myllarguten, så han måtte gå. Man vet om en gang han skulle spille i et bryllup i Suldal i 1834, at han gikk over Haukelifjell 20 mil fra Seljord i Telemark. Han gikk 5-6 mil pr. dag. Betalingen han fikk var en tønne korn, og den skulle da bæres tilbake til Telemark. NRK.no.

Her en levnetsbeskrivelse fra Vest-Telemark museum Eidsborg:

Myllarguten heitte eigentleg Torgeir Augundson (1801-1872) og vart fødd i Sauherad. Tilnamnet sitt fekk han fordi han var son av ein myllar.

Familien var fattig og levde eit hardt og omflakkande liv. Allereie då han var fem år gamal byrja Myllarguten å spele, og han vart etterkvart ein svært ettertrakta gjestebodsspelemann.
Han spela rundt i distrikta, og møtte mange store spelemenn som han let seg inspirere av. I 1831 trefte han Ole Bull i Bergen, og Bull vart svært imponert over spelet til Myllarguten. I 1849 arrangerte Bull ein konsert i Logen i Kristiania der Myllarguten var hovudattraksjon. Konserten vart ein suksess, og Myllarguten opparbeidde seg eit stort publikum.

Men på slutten av 1850-åra snudde lykka seg. Den nasjonalromantiske perioden var på hell, og med dette også interessa for «bondespelet».
Myllarguten busette seg etterkvart i Vest-Telemark, og då han var rundt 30 år gifta han seg med Ingebjørg Eddanshaugen frå Edland. Dei fekk i alt 10 barn, men 3 av desse døydde tidleg.
Kosi er husmannsplassen der Myllarguten levde dei siste åra av livet sitt, og her døydde han som ein einsam og fattig mann.