Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Katalog
Moderne

Auksjon onsdag 27. november 2019 kl 18:45

Strangersalen, Gamle Logen

Visning 09. - 17. november.

Hverdager 10:00 - 18:00. Lørdag og søndag 12:00 - 16:00.

Vik, Ingebrigt (1867-1927)
Liten fiskar

Bronse
H: 54 cm. B: 38 cm. D: 42 cm.
Usignert

Kommer for salg onsdag 27. november 2019 kl 18:45

Vurdering
NOK 150 000–200 000 USD 16 200–21 600 EUR 14 600–19 500

Gi forhåndsbud

LITTERATUR: Kunsthuset Kabuso og Ingebrikt Vik museum: https://kabuso.no/ingebrigt-vik-museum/.

Wikipedia.no.

Ingebrigt Vik ble født og vokste opp i Øystese. Han begynte som treskjærer i farens møbelbedrift. Han tjente litt lommepenger ved å lage små trefigurer som han solgte til turister, og ble oppdaget og anbefalt å dra til Bergen. Han dro til Bergen som 15-16-åring og fikk arbeide og lærlingeplass hos en møbelsnekker, der han fort ble regnet som flink. Dette skulle senere gi ham oppdrag med utsmykninger til Gamlehaugen, der han sto for utformingen av gelendere og annet synlig trevirke. (Christian Michelsen fikk bygget Gamlehaugen i 1900 til 1902.)

Ingebrigt Vik laget også en del møbler. Han gikk samtidig på kveldene på teknisk fagskole i Bergen. To år senere, i 1884, dro han til København, der han først ble gående for å søke arbeid, til han ble lærling hos billedskjærer Sofus Petersen. Læretiden fikk en brå slutt ved at han fikk en tuberkuløs infeksjon i kneet, som gjorde ham halt for resten av livet. Det tok to år med stell og pleie hos foreldrene, før han dro tilbake til København og fikk lære hos en dekorasjonsskulptør, (H. C. Petersen) der han lærte om gips og stukkatur. Gips ble på den tid brukt som romutsmykning langs vegger og i tak, og han ble etter hvert engasjert i utforming av stukkaturen. Samtidig gikk han på forberedende kurs ved Kunstakademiet i tegning og forming.

Han dro tilbake til Bergen i 1892, og produserte småfigurer i gips og elfenben. I 1894 var han sammen med en annen gipsmaker med på å starte «Norsk Takrosetfabrik», som raskt gjorde suksess i de økonomiske oppgangstidene. Han tok seg primært av utforming og utførelse, mens kompanjongen sto for det forretningsmessige. Produktspekteret ble etter hvert utvidet. Han laget i denne perioden portrettrelieffer av begge foreldrene. Disse ble støpt i bronse, og finnes også på deres gravstener. I 1900 tok han seg råd til en Parisertur for å se verdensutstillingen. Noe av den utstilte kunsten gjorde inntrykk, selv om han også hadde et kritisk blikk, han syntes ikke at noe av det han så var helstøpt.

Tidene endret seg fort, og byggebransjen hadde nedgang. Han valgte da å selge sin part i rosettfabrikken og begynte som billedhugger på full tid i 1901. Det første verket var «Arbeideren» som han fikk laget i bronse. Samtidig laget han en ung mann og en byfrøken, og fikk dem stilt ut i Kunstforeningen i Bergen, hvor alle tre ble solgt. Han fikk i tillegg bestilling på to portrettarbeider, hvorav ett senere utføres i marmor i Paris.

I 1903 flyttet han til Paris med Statens arbeidsstipend. Han gikk på Academie Colarossi, men fikk seg etter hvert eget atelier. Han lærte om akt etter levende modell, men lærte mest ved å studere på egenhånd i Louvre. Modeller var det forresten ingen mangel på. Naboleiegårdene til akademiet ble bebodd av italienske gips- og marmorarbeidere med familie og slekt, og de stilte villig opp for å tjene litt ekstra.

To ganger fikk han «Mention honorable» (hederlig omtale uten medalje) på utstillinger i Paris for sin "Sittende pike", og han fikk solgt flere varianter. Han laget etter hvert kvinneskikkelser i alle aldre, men iflg. ham selv kanskje mest unge.

I 1901 meldte Vik seg på konkurransen om å utforme et monument til minne om Niels Henrik Abel. Til modell brukte han en ung Sofus Madsen samt tilsendte fotografier av matematikeren. Utkastet vant førstepris, men til syvende og sist ble det Gustav Vigeland som fikk oppdraget, som nå står på Abelhaugen i Slottsparken Oslo. Viks arbeid ble først realisert i 1967 og står i dag i Niels Henrik Abels hus på Blindern i Oslo.

I løpet av 1905 etablerte han seg en periode i Kristiania, og presenterte et konkurransebidrag til en statue av Camilla Collett. Hun var tiltenkt et monument i tilknytning til hundreårsdagen for hennes fødsel. Vik vant førsteprisen i 1905, men igjen var det Vigeland som fikk oppdraget, etter en ny runde.

Ingebrigt Viks «Gammel kone» fra tiden i Paris ble innkjøpt av Nasjonalmuseet i 1905, mens det nasjonale kunstmuseet i Budapest ville ha den i marmor.

Houens Legat ble til en tur til Italia i 1906 for å se på kunst, og han kom tilbake etter mindre enn et halvår, full av inntrykk, men også overmettet av det tette programmet iflg. ham selv. Tilbake i Paris laget han flere studier av kvinner.

I 1912 til 1916 bodde han i Kristiania. Denne skulpturen som har hatt forskjellige titler: Gutt som fisker, Gutt fisker, Gut som fiskar og Litan fiskar skal være modellert i den siste tiden Vik bodde i Oslo. Så man antar at den er fra 1915 eller 1916.

Ingebrigt Vik-museet som i dag er en del av museet kabuso, har informert oss om at det finnes 3 eksemplarer i bronse, én i museets eie, én i Rekstens samlinger og denne. Museet fikk støpt 15 stk. i perioden 1952-1962, som finansierte driften av museet, men de var alle i gips.

Ingebrigt Vik forlot Oslo, eller som byen da fremdeles het Kristiania, for godt juni 1916, for han ble etterhvert sterkt plaget av sykdom, som man i ettertid har ment må ha vært Bechterews sykdom, i den grad at han måtte frasi seg oppdrag. Han reiste tilbake til Øystese i Hardanger, hvor han bodde resten av livet. Ved sin død i 1927 testamenterte han alle sine etterlatte arbeider til hjembygden.

Ingebrigt Vik-museet åpnet i 1934. I dag er Ingebrigt Vik-museet en del av kulturinstitusjonen Kunsthuset Kabuso.

Fra Rekstensamlingene og Kunsthuset Kabuso og Ingebrigt Vik museets hjemmesider:

📷

Foto kopiert fra Rekstensamlingenes nettsider.

http://rekstensemlingene.com/

Vegg i vegg med Kabuso ligg museet som rommar bilethoggar Ingebrigt Vik (1867-1927) sine arbeid. Kunstnaren testamenterte samlinga til heimbygda Øystese, og museet vart det første skulpturmuseet på den norske landsbygda da det opna dørene i 1934. Museet i den særmerkte åttekanta bygningen inneheld verk av Vik i bronse, gips, leire og marmor, frå skisser til signerte verk.

Vik er kjend for si stillferdige og presise skildring av menneskekroppen, med undertonar av melankoli. I første del av 1900-talet var han ein av dei fremste bilethoggarane i landet, og skulpturane vart premiert da dei vart stilt ut i Paris, kor han budde gjennom fleire år. Skulpturane til Vik finst i fleire større kunstsamlingar, som Nasjonalmuseet og Kode Bergen. Portrettstatua Edvard Grieg (1917) står i Byparken i Bergen, medan Ynglingen (1913) er å finne i Teaterparken i same by. Kabuso.no/ingebrigt-vik-museum.

📷

Foto fra nettet under Ingebrikt Vik: https://www.kvam.no/velkomen-til-kvam/turist-i-kvam/. Står under fotoet på deres hjemmeside:

Frå Ingebrigt Vik museum. Fotograf: Øyvind Strømmen.

📷