Spesialister på Edvard Munch, og eldre og moderne kunst av høy kvalitet.

Katalog
Moderne

Auksjon onsdag 27. november 2019 kl 18:45

Strangersalen, Gamle Logen

Visning 09. - 17. november.

Hverdager 10:00 - 18:00. Lørdag og søndag 12:00 - 16:00.

Gauguin, Paul (1848-1903)
Aline, kunstnerens datter

Kullstift på tynt gulhvitt, riflet papir, oppklebet på papp
Arket: 91x78 mm Motivet: 91x78 mm
Usignert

Aline Gad Gauguin (1876-1897). Påtegnet med penn på pålimt lapp på baksiden av innrammingen på fransk: "Je certifie que cet dessin de portrait d'Aline (la fille de P. Gauguin) est un dessin autentique du peintre Paul Gauguin, et m'est revenu après la mort de Monsieur P. Gauguin Paris le 12 Janv. 1925 Pola Gauguin. L'année vraisamblable de l'origin de l'oeuvre: 1878". (Jeg attesterer at denne tegningen med portrett av Aline (datteren til P. Gauguin) er en ekte tegning av maleren Paul Gauguin og ble arvet av meg etter Herr P. Gauguins død Paris 12. januar 1925. Pola Gauguin. Verket ble sannsynligvis tegnet i året: 1878).

Wildenstein-Plattner Institute, WPI, har godkjent tegningen som et verk av Paul Gauguin oktober 2019. Den har fått nummer i nummerert catalogue raisonné over kunstnerens arbeider: Order: 3098-WPI Reference no: 19.10.11 / 20622.

UTSTILT:

Kunstnerforbundet, "Paul Gauguin", Oslo 1955, kat. nr. 39.

PROVENIENS:

Mette Gad Gauguin; Paul Rollon (Pola) Gauguin; Waldemar Platou; Theodor Platou.

Kommer for salg onsdag 27. november 2019 kl 18:45

Vurdering
NOK 200 000–300 000 USD 21 600–32 400 EUR 19 500–29 200

Gi forhåndsbud

LITTERATUR: Magne Bruteig: "Synlige spor av kraft. Om Edvard Munchs tresnitt", Munch og Goldstein. Intense linjer, utstillingskatalog Fuglsang Kunstmuseum, Ribe Kunstmuseum og Aarhus Universitetsforlag 2019.

Tidsaand.no/person/paul-gauguin.

Encyclopedia Britannica.com.

Nga.gov., Washington.

Wikipedia.no.

Paul Gauguin (7. juni 1848-9. mai 1903) er verdensberømt. Han var en av den moderne kunstens fremste foregangsmenn. Innenfor post-impresjonismen regnes han som å være den som skapte det som blir kalt syntetismen.

Paul Gauguin hadde kontakt med det skandinaviske miljøet i Paris i og med at han var gift med Mette Sophie Gad. Mettes søster Ingeborg oppholdt seg også i Paris i årene omkring 1880, og hun var gift med den norske maleren Frits Thaulow. Det skandinaviske miljøet i Paris på denne tiden var stort og livlig. "Alle" ville til Paris.

Mette Gad reiste tilbake til Danmark med sine fem barn i 1884. Paul Gauguin var med bare en kort stund. Barna vokste opp i Danmark. Pola arvet disse tre tegningene og fire til, da hans far døde i 1903. Han har hatt de syv tegningene til han solgte dem til en bekjent, Waldemar Platou, antagelig i Paris i 1925. Waldemar Platou giftet seg for tredje gang med en fransk dame i Nice i 1926, så det er sannsynlig at han kan ha vært i Paris i 1925. At Pola var i Paris, var sikkert ikke uvanlig, han var jo halvt fransk. De to har antagelig kjent hverandre fra Bergen.

Pola har skrevet utfyllende om hvilke de forskjellige tegningene forestiller på baksiden av innrammingen, han har signert hvert av dem og skrevet: Paris. Antagelig har handelen da blitt avgjort i Paris.

Waldemar Platou var en periode i sitt liv i Bergen. Han startet og drev Hansa bryggeri fra 1891 til han solgte det i 1918. Han hadde god økonomi, og hadde anledning til å kjøpe disse arbeidene av det man da i 1925 visste var en berømt kunstner.

I 1955 var det en stor utstilling i Kunstnerforbundet i Oslo over Paul Gauguins arbeider. Her ble alle de syv tegningene utstilt, og eier var dengang Waldemars sønn, Theodor Platou.

Tegningene gikk i arv i familien Platou, og ble omkring 1970 delt i tre og fire mellom arvinger. Disse tre vi nå har for salg, og fire som i dag befinner seg i Amerika.

Paul Rollon "Pola" Gauguin (6. desember 1883-2. juli 1961) var en dansk-norsk maler, kunstkritiker, forfatter og pedagog. Pola Gauguin giftet seg i 1911 med bergenserinnen Ingrid Blehr (1881–1959). Skuespilleren Agnes Mowinckel (1875–1963) fra Bergen var hans svigerinne.

Han flyttet til Kristiania der han debuterte som maler i 1913 og ble norsk statsborger i 1916. I perioden 1917 til 1924 drev han Polas malerskole. Han skrev og tegnet for Tidens Tegn og Dagbladet, og arbeidet som kunstkritiker i Verdens Gang fra 1945. Han skrev flere bøker, blant annet om Edvard Munch, utgitt i 1932, og om sin far, Paul Gauguin, utgitt i 1937. Denne boken ble oversatt til syv språk.

I 1949 flyttet han tilbake til Danmark.

Hans sønn, Paul-René Gauguin (1911–1976), var en norsk maler og grafiker, sentral innenfor den retningen innen norsk grafikk som er blitt kjent som den norske fargetresnittskolen. Han ble særlig kjent for sine motiver med fabeldyr.

Paul Gauguin hadde et eksepsjonelt og mangefasettert liv. Det ble til at han fulgte kunstens vei, uansett hvor kompromissløs han dermed måtte være. Han ville leve i pakt med naturen etter sitt idol, filosofens og forfatteren Jean-Jacques Rousseaus (1712–1778) idéer. Gauguin vendte ryggen til det industrialiserte Vesten og mye av den kunsten som i hans samtid ble sett på som høyverdig. Han fikk sansen for det enkle, opprinnelige håndverk og mente at dette var fullt på høyde med det som ble regnet som høyverdig kunst. Han ville være kunstner/kunsthåndverker og laget arbeider i mange forskjellige materialer. Han utvisket den tradisjonelle forskjellen mellom høyverdig kunst og den dekorative kunsten.

Hans foreldre var Clovis Gauguin som var journalist fra Orléans og Aline Chazal som var halvt fransk, halvt spansk-peruansk. I 1848 reiste foreldrene med datteren Marie, og lille Paul til Peru. Det var revolusjon i Frankrike i 1848 og Clovis fikk det vanskelig, for avisen han jobbet for, ble stengt av franske myndigheter. Aline hadde en velstående grandonkel i Peru, av Moscoso-slekten, som sto i forbindelse med de politiske lederne i landet på den tiden, og de hadde mulighet for å kunne leve godt der. Dette var egentlig vanskeligere enn som så, morens mor, Pauls bestemor, var uekte barn av en i den velstående slekten Moscoso. Denne bestemoren, Floran Tristán (1803-1844) var en fargerik skikkelse, med sosialistiske og feministiske idéer, og Paul Gauguin var stolt av alle historiene om sin bestemor.

Faren, Clovis, mente å starte en avis i Peru. Han døde imidlertid tragisk under overfarten av hjerteinfarkt. Aline med sine to barn fikk installert seg i Lima i Peru, på sin velstående grandonkels gods, som gjorde at Paul her hadde en priviligert barndom. Det varte allikevel ikke lenge. Morens slektninger og bekjente mistet innflytelsen i Peru og Aline måtte flytte tilbake til Frankrike etter fire år. Paul gikk på flere skoler i Paris og Orléans før han dro til sjøs i årene 1865 til 1870, han var i marinen og i privat sjøfart. Moren døde i 1867 og ansvaret for den 18 år gamle Paul, ble overlatt til en venn av familien, Gustave Arosa, som hjalp ham med å få en jobb og som også introduserte ham for kunstnermiljøet i Paris. I 1870 begynte han som aksjemegler. Han tjente veldig godt, også på aksjespekulasjoner, og hadde solid økonomi da han traff den danske Mette-Sophie Gad (1850-1920). På denne tiden hadde han begynt å interessere seg for malerkunst. Han kjøpte flere verk av de kjente impresjonistene. Han hadde også så smått begynt å male selv. Paul Gauguin og Mette-Sophie Gad giftet seg i 1873. Mettes søster, Ingeborg Charlotte Gad (1852-1908), giftet seg i 1874 med den norske maleren Frits Thaulow (1847-1906). De oppholdt seg også i Paris i årene etter 1875. Det var et stort skandinavisk miljø i kunstmetropolen omkring 1880. (Ingeborg og Frits ble forresten skilt i 1886).

Paul og Mette fikk 5 barn på 10 år. Emil Gauguin (1874-1955), Aline Gauguin (1876-1897), Clovis Gauguin (1879-1900), Jean René Gauguin (1881-1961) og Paul Rollon (Pola) Gauguin (1883-1961).

Gauguin møtte Pissarro i 1874 og fikk tegne- og male-undervisning av ham. Han malte i ferier med Pissarro og Cézanne og gjorde fremskritt. Han fikk sin første anerkjennelse da han fikk antatt et maleri, Landskap ved Viroflay, til den årlige Salonen i 1876. Han fikk delta på den 5. Impresjonist-utstillingen i 1880, den 6. i 1881 og den 7. i 1882. På denne tiden kom han også i forbindelse med en krets av avant-garde kunstnere som inkluderte Edouard Manet, Edgar Degas og Pierre-Auguste Renoir.

Det er på denne tiden han utfører de inntagende kulltegningene av to av sine, på denne tiden tre, små barn, Aline og Clovis. Antagelig er de utført i henholdsvis 1877 og 1880. (Pola skrev henholdsvis 1878 og 1879).

Blyanttegningen av onkelen, Henri, er antagelig utført omtrent på samme tid. (Pola skrev 1878). Dette var en bror av faren, som jo Paul ikke kjente. Han var ekstra knyttet til onkelen av den grunn. Moren, Marie og Paul flyttet inn til ham den gangen de måtte reise fra Peru i 1855, og Paul bodde hos onkelen som var ungkar i Orléans, da han gikk på skole der fra 1859 til 1864. Han ble kalt onkel Zizi.

Etter krasj i aksjemarkedet og kunstmarkedet i 1882, fikk Paul fra en dag til en annen en fullstendig endret økonomi, noe som den store familien snart fikk føle på kroppen. Paul bestemte seg for å gå helt inn for malerkunsten, han var egentlig glad, for nå kunne han "male hver dag".

Han gjorde forsøk på å forsørge sin familie, blant annet ved å flytte til Rouen i 1884, men sent samme år flyttet de videre til Danmark, for å få hjelp av Mettes familie. Paul prøvde å selge franske varer i Danmark, noen "tarpaulins", noen presenninger, men det gikk ikke bra. Han kunne ikke språket og danskene var uinteresserte i det han hadde å selge, dessuten ville han helst bare male. Det var Mette som måtte trå til, og hun kunne tjene litt på å være fransklærer for kommende diplomater.

Paul prøvde å tjene penger for å tilfredsstille Mette og hennes borgerlige innstilling til livet, men det var fåfengt. Mettes familie ville at han skulle dra, for han ville ikke bøye seg under det de mente han i en slik situasjon måtte gjøre, nemlig få seg lønnet arbeid. Han brøt over tvert og dro tilbake til Paris i 1885. Han tok sønnen Clovis med seg. De levde ytterst fattigslig i Paris på denne tiden. Mette hentet Clovis hjem til Danmark etter en tid.


Gauguin deltok på den 8. og siste Impresjonist-utstillingen i 1886, med 19 malerier og et trerelieff. Han fikk ingen oppmerksomhet fra hverken kritikere eller publikum. Han var frustrert og bankerott og begynte å lage keramikk-vaser for salg. Sommeren 1886 reiste han til Pont-Aven i Bretagne, han søkte et enklere, mer nøysomt liv. Han hadde en hard vinter her, før han reiste til den karibiske øya Martinique med en malerkollega Charles Laval i april 1887, de ville leve som de innfødte. Han begynte nå å fjerne seg fra impresjonistene, han ville ikke bare male naturen, men ville gi uttrykk for følelser i sine malerier. Han begynte med forenkling, han arbeidet med store fargeflater satt på lerretet med kraftige strøk. Han arbeidet i flaten og gikk bort fra bruk av perspektiv, som hadde vært det vanlige siden renessansen.

Da han kom tilbake til Frankrike sent i 1887, begynte han å kle seg eksotisk, i lys av sin peruvianske herkomst og som et element i “primitivismen” i sin egen holdning til livet og i sin oppfatning av kunsten.

Han mente selv at han arbeidet med en syntese i kunsten, og denne syntetismen, bildets enkle elementer, fikk frem bildets idé og underliggende følelser. Han søkte å oppnå et "primitivt" uttrykk for åndelige og emosjonelle tilstander i sine arbeider.

Paul Gauguin reiste tilbake til Pont-Aven i 1888 i søken etter å gå tilbake til begynnelsen, det vil si, til primitiv kunst. Han hadde noen yngre malere rundt seg og de likte Gauguin, ikke bare på grunn av hans mer direkte, ekspressive kunst, men også fordi han var en sportsutøver, han kunne både bokse og fekte.

I 1888 reiste han på besøk til Vincent van Gogh i Arles i det sørlige Frankrike. De kom raskt i diskusjon og klammeri om kunstens formål. Det var under dette oppholdet at van Gogh fikk skåret av seg den venstre øreflippen. Oppholdet der varte bare i åtte uker for Gauguin.

Nå var han igjen i Pont-Aven, i 1889 til 1890, og ble lederen av en løs samling av kunstnere. Her formante Gauguin de unge: "Ikke kopier for mye fra naturen. Kunst er abstraksjon, man kan ta fra naturen, men mer som fra en drøm. Og konsentrer dere om selve skapelsesprosessen, mer enn om det ferdige resultatet."

I 1890 hadde Gauguin bestemt seg for å reise til Tahiti.

For det som skulle vise seg å være siste gang, besøkte han sin familie i Danmark i 1891, samme år som han reiste til fransk Polynesia.

I perioden 1891–1893 oppholdt Gauguin seg på Tahiti for å male primitive polynesiske motiver. Han fikk en datter med en innfødt kvinne, som døde som spebarn. I 1893 til 1894 var han tilbake i Frankrike. Han og Mette ble formelt skilt i 1894. Dette året besøkte han for siste gang Pont-Aven. I 1895 reiste Gauguin tilbake til Tahiti og ble her og på Marquesasøyene fra 1901 til sin død. Her slo han seg ned i Atuona, på øya Hiva 'Oa. Han fikk to barn til, en datter og en sønn, med nye innfødte kvinner. Han hadde ikke kontakt med barna. Da han fikk vite at hans datter Aline i 1897 hadde dødd av lungebetennelse, var han fortvilet. Det var hans yndlingsdatter. Også sønnen Clovis døde før sin far i 1900, etter infeksjon etter en hofteoperasjon.

Paul Gauguin er begravet på den katolske kirkegården i Atuona, Hiva 'Oa.

Paul Gauguin oppdaget de "primitive" kulturer som grunnlag for en genuin kunst, som kunne føre kunsten tilbake til noe opprinnelig og ekte. Gauguin lot seg inspirere til å skape kunstverk av tre, leire, han laget kraftfulle tresnitt og han malte noen av sine mest kjente malerier med motiv fra kulturen på Tahiti og Marquesasøyene. For eksempel det berømte maleriet fra 1897:

"Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvor går vi?"

Maleriet befinner seg i Boston Museum of Fine Arts, Boston, MA.

Gauguins kraftige, fargerike dekorativt-pregede maleri har hatt stor innflytelse på moderne kunst. Blant de kunstnerne som ble inspirert av ham, kan nevnes: Henri Matisse og fauvismen, Pablo Picasso og Georges Braque med kubismen og André Derain med orfismen, blant annet. Inspirasjonen fra fremmede kulturer skulle også få mye å si for en kunstner som Pablo Picasso, som også skapte verker i tre og leire.

Paul Gauguin var en inspirasjonskilde for mange kunstnere med sine røffe, rå og direkte uttrykk i kunsten, i kombinasjon med stor følsomhet og innlevelse. Edvard Munch var en av dem som så hans tresnitt og ble inspirert. Man vet ikke helt sikkert om Munch så noen av dem før han selv begynte med tresnitt høsten 1896, men det kan være. Det er i hvert fall helt sikkert at Munch har sett dem, for Paul Gauguin hadde kontakt med det skandinaviske miljøet i Paris, i og med sin tidligere ekteskapelige tilknytning.

Som Magne Bruteig skriver om Paul Gauguins tresnitt:

Inspirert av sin første reise til Tahiti utførte han i 1893-94 blant annet tresnittserien "Noa Noa". Her gikk han løs på treplatene med stor energi og spontanitet, han forenet rå kraft og dekorativ sans på en fascinerende og nyskapende måte, som ganske sikkert har gjort inntrykk på Munch. S. 70.