LITTERATUR: Norsk biografisk leksikon, nbl.no.

Dette maleriet er en studie til maleriet "Middagsselskapet", olje på lerret, 73x92 cm. fra 1928-1930, hvor Erik Werenskiold viser et sosialt engasjement. Maleriet "Blondinen", i likhet med maleriet "Fru Heimbeck, studie til middagsselskapet", som vi hadde med på auksjon 27. november 2019, kat.nr. 5, viser kvinnenes reaksjon når de stilles overfor mennesker i den ytterste nød. Det er først i maleriet "Middagsselskapet" man ser hva de reagerer på. Under et hyggelig middagsselskap hvor vi ser åtte av gjestene rundt middagsbordet, står plutselig de fattige i døren til høyre i komposisjonen, noe som får blondinen til å reise seg i forskrekkelse.

På reiser til Berlin, Paris, London og Amsterdam 1905 og 1908 gjorde Werenskiold seg kjent med det nyeste innen europeisk kunst og mottok sterke inntrykk av van Gogh og Cézanne. Han utviklet på dette grunnlag et nytt og billedbyggende fargesyn, som han fastholdt resten av livet. Den felles begeistring for Cézanne brakte ham i forbund med de unge Matisse-elevene, som anført av Jean Heiberg og Henrik Sørensen gjorde seg gjeldende fra 1909 med sin nye, ekspressive fargekunst. På gruppeutstillingen “De 14” på jubileumsutstillingen på Frogner 1914 fikk Matisse-elevene sitt endelige gjennombrudd i norsk kunstliv, i allianse med “Lysakermalerne” omkring Werenskiold, Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne.

Heiberg og Sørensen ble fra nå av Werenskiolds beste venner og støttespillere i norsk kunstpolitikk. Under den første verdenskrig stod kretsen helhjertet på Frankrikes side og arrangerte flere utstillinger av moderne fransk kunst, til hjelp for nødstedte franske kunstnere.

1908 begynte Werenskiold å lage grafikk, først streketsninger og fra 1917 litografier. Motivene var ofte hentet fra nærmiljøet på Lysaker: industriområdet ved Lysakerelva, utsikten fra Gilje eller barn som leker. Som maler dyrket han samme motivkrets og laget fortsatt en mengde portretter.

Nansens beretninger om hungersnøden i Russland, samt depresjonen i 1920-årene vekket et sosialt engasjement som kom til uttrykk i Hungersnøden (1923, 1928–29), Middagsselskapet (1928–30) og En streikebryter (ca. 1930).